Ved Sintef er han og forskerkollegaer i gang med å forske på hvordan RNA kan brukes til å behandle en rekke forskjellige sykdommer.
Som for eksempel å hjelpe immunforsvaret til å drepe kreftceller eller reparere ødelagt hjertevev etter et infarkt.
Nå har forskningsfeltet fått vind i seilene etter Pfizer/Biontech og Moderna fikk godkjent sine vaksiner mot covid-19.
Fra det som lenge har sett spennende ut på papiret, har RNA-medisiner tatt skrittet ut i den virkelige verden.
Og både folk flest, helsebyråkrater og investorer har fått øynene opp for at det går an å lage medisiner på denne måten.
- Pandemien kan ha akselerert utviklingen med et tiår og kanskje mer. Gode teknologier kan eksistere ganske lenge før folk og investorer er klar for det, sier Borgos.
Kreftmedisiner kan bli først ut
De første medisinene som vil følge i fotsporene til de nye koronavaksinene, kan bli mot kreft.
Det spår Bruce Zetter, som forsker på RNA som kreftmedisin ved Harvard Medical School.
- Det finnes mange måter du kan bruke RNA-terapi mot kreft på. Den enkleste er å bruke RNA til å lage kreftvaksiner, skriver han i en e-post til forskning.no.
Slike vaksiner vil komme på markedet et par år tidligere enn de ville gjort ellers, tror Zetter.
Det er de byråkratiske prosessene som nå vil gå fortere. For det er mye lettere å få utført testene som skal til for å vise at medisinene er trygge, og få godkjent dem, når det allerede finnes lignende medikamenter på markedet.
Det betyr at vi kan forvente de fø
