- Vi får en smell i 2020 på minst 100 millioner, men virkningene for 2021, 2022 og 2023 kan bli større, selv om de er vanskeligere å estimere, sier Kjell Bernstrøm, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB).
Stor usikkerhet
I vår har UiB hatt store utgifter til å hente hjem studenter fra utveksling i utlandet og kompensere dem for utgifter til husleie i vertslandet og hjemreisen. Den odontologiske klinikken taper sju millioner i måneden i pasientinntekter, og museet mister forventede billettinntekter, oppsummerer Bernstrøm fra universitetets styrepapirer.
Til høsten skal enda flere studenter tilbake til campus, og Bernstrøm regner med at det kan koste 50 millioner ekstra å tilby undervisning og samtidig følge rådene fra helsemyndighetene.
- Med de smittevernreglene som er nå, må undervisningstidene utvides fra 8-16 til 8-20, og med færre studenter per rom må vi styrke undervisningskapasiteten med 20 prosent.
Det er stor usikkerhet, understreker Bernstrøm.
Dette går igjen i de økonomiske overslagene fra andre universiteter. NTNU har tidligere anslått at koronatiltakene kommer til å koste universitetet mellom 144 og 324 millioner kroner i år. Universitetet i Oslo har ikke gått ut med tall, men står overfor mange av de samme utfordringene som i Bergen. Situasjonen er alvorlig for de delene av UiO som mister store inntekter, ifølge UiOs direktør Arne Benjaminsen.
- Det vil variere mellom deler av universitetet, men det er først og fremst krevende for de virksomhetene som er basert på publikumsinntekter, og der de eksterne inntektene er store, sier Benjaminsen til Forskerforum.
Langtidsvirkninger
Nå er eksamenssesongen i gang, og i Bergen frykter Bernstrøm at frafallet blir høyere enn vanlig. Det betyr færre studiepoeng, som betyr lavere inntekter i 2022. En annen langsiktig konsekvens er at doktorgradsstipendiatene kan få forlenget finansiering for å ta igjen for tapt tid. I snitt får de to måneder ekstra, og det koster til sammen 100 millioner, men merkes først mot slutten av periodene deres, som kan være så seint som i 2023.
- Overgangen til digital undervisning kan ha gått ut over fremdriften i forskningsprosjekter. Vi får en betydelig ekstra kostnad når bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter blir forsinket.
- Hvis det ikke kommer noen tiltaksmidler, så vil det kunne bli ganske problematisk framover, oppsummerer Bernstrøm.
Lite hjelp så langt
I midten av mai la regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet legger de opp til et historisk høyt forbruk av oljepenger, langt over den ordinære handlingsregelen. Det merkes også på universiteter og høyskoler, som får 4000 nye studieplasser og 250 stipendiat- og postdoktorstillinger. Bernstrøm mener at det hjelper lite på kort sikt.
- Over tid vil økt studentopptak bli positivt, men får du nye studenter, må du også ansatte nye folk, og deler av inntektene kommer tidligst i 2023, sier Bernstrøm. Årsaken er at deler av universitetenes inntekter er basert på resultatene de oppnår, for eksempel antallet studiepoeng studentene tar.
Til sammen er det nesten 400 millioner kroner ekstra til forskning og høyere utdanning i revidert budsjett. I tillegg har regjeringen fordelt 161 millioner fra 2020-budsjettet til oppussings- og ombyggingsprosjekter ved 12 universiteter og høyskoler. UiO får den største andelen av dette, 45 millioner kroner til å pusse opp Eilert Sundts hus. Den neste på listen er UiB, som har fått 25 millioner kroner til å pusse opp Realfagbygget, men det krever også en egenandel på 25 millioner kroner.
- Det er veldig kjærkomne midler, sier Bernstrøm.
Image-text:
Ved universitetene og høyskolene er det fortsatt begrensninger for hvem som får slippe inn og hvor mange som kan være samlet. Her fra Høyskolen Kristiania. Foto: Jørgen Svarstad
