Mye kjenner vi igjen fra både evalueringsrapporten Direktoratet for Sivilt beredskap (DSB) utarbeidet etter svineinfluensaen i 2008, og Gjørv-kommisjonen etter terrorhandlingene i 2011.
Alvorlig svikt på mange fronter
Regjeringen var ikke godt nok forberedt. Det manglet beredskapsplaner og planverk. Det var ikke smittevernutstyr nok. Det var uklare ansvarsforhold mellom sentrale aktører og lite involvering av og koordinering med andre sektorer enn helse. Det var ikke vurdert hvilke konsekvenser smitteverntiltakene kunne få for andre samfunnsområder enn helsetjenesten. Helsedirektoratet ville ha inngripende tiltak, men forberedte dem for dårlig. Tidspresset ble større enn nødvendig frem mot nedstengning 12. mars, 2020. Folkehelseinstituttet gikk utover sin rolle som kunnskapsleverandør.
Dette er noen av punktene fra kommisjonen.
Og det stopper ikke med det. Staten tok for lite hensyn til kommunene. De fikk mer ansvar enn de var forberedt på. Det ble krangling om smitteverntiltak mellom byråkratene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Til dels manglende kunnskapsgrunnlag for dramatisk inngripen i vanlige mennesker liv. Barn og unge har båret en høy tiltaksbyrde.
Kommisjonen peker også på manglende kapasitet på intensivavdelingene, og at tilgangen på respiratorer er kritisk. Jeg skulle gjerne sett at dette ble viet mer plass i rapporten. Jeg skulle også gjerne sett en grundigere behandling av vaksinesituasjonen, men forstår at det er en utfordring vi fortsatt står i. Nærmest daglig ser vi hvordan uforutsigbarheten i vaksineleveranser gjør det nærmest umulig å planlegge godt. Den norske vaksiner