«Klimaskeptikere» - eller «klimarealister» som noen insisterer på å kalle seg - er en mangfoldig gruppe, og ethvert forsøk på å skjære alle over én kam, vil være misvisende. Det finnes redelige akademikere som er genuint og legitimt skeptiske til enkeltstående publikasjoner som konkluderer med menneskeskapte klimaendringer, men også forskere som masseproduserer «klimaskeptiske» artikler med pengestøtte fra forurensende industri.
Det er imidlertid andre krefter som ligger bak floraen av bidrag i avisenes kommentarfelt.
De mest ekstreme har åpenbare paranoide trekk. De argumenterer for at FNs klimapanel er en gigantisk konspirasjon satt i verk ene og alene for å gjøre livet vanskelig for oss. Andre og litt mer nøkterne innlegg har kompliserte utredninger med kildehenvisninger til nettsider og tidsskrifter med imponerende navn, men som ved nærmere ettersyn er like lite troverdige som «publikasjonene» det vises til av andre beslektede aktivister: De som ikke er spesielt opptatt av at jorda er truet, men at den er flat, eller at den ble skapt i løpet av en knapp ukes tid.
«Skepsis» og «realisme» er egentlig honnørord som reflekterer grunnleggende verdier for vitenskapelig virksomhet, men i klimaspørsmålet er disse begrepene kommet aldeles på avveie. De typiske bidragene i avisenes kommentarfelt preges ikke av skepsis og tvil, men tvert imot av skråsikkerhet om at praktisk talt alle klimaforskere tar feil. Mange har derfor tatt til orde for at «klimafornektere» eller «klimavitenskapsfornektere» er mer dekkende ord for å beskrive tenkemåten til mennesker som har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innfl
