Rett over nyåret kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum at han ønsket oppheving av den nasjonale skjenkestoppen. På dette tidspunktet var det skjenkestopp fordi landet var under nedstengning på grunn av covid-pandemien.
- Uttalelsen hans gikk på tvers av det regjeringen sa om situasjonen, så vi ønsket å undersøke hva som foregikk. Ryggmargsrefleksen i en slik sak er å be om innsyn i tekstmeldinger og annen skriftlig kommunikasjon, sier Andresen til Journalisten.
Hvem diskuterte Vedum med?
Men i dette tilfellet vurderte Andresen at det ville være mer informativt å få opplysninger om hvem Vedum hadde ringt eller blitt oppringt av i døgnet rundt da nyheten ble offentliggjort. Dette for å klarere se hvem han eventuelt kunne ha diskutert den konkrete saken med før han stilte seg kritisk til skjenkestoppen.
Andresen ba om innsyn i telefonloggen til finansministeren, men fikk avslag.
Finansdepartementet avslo innsynskravet med henvisning til at en telefonlogg ikke var omfattet av innsynsretten etter offentlighetsloven, fordi det måtte oppfattes som «elektroniske spor» og ikke dokument eller opplysning etter loven.
Ikke innsyn i private logger
Med juridisk rådgivning fra Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund, valgte Andresen å klage inn saken til Sivilombudet.
Og fikk støtte i uttalelsen fra ombudet:
Etter ombudets syn gir ikke en telefonlogg mer informasjon enn de som normalt fremkommer av opplysninger om en e-post eller et brev, og det er derfor heller ikke nærliggende å anse innholdet som elektronisk spor.
- Nå har de slått fast at en telefonlogg som knytter seg til en samtale som gjelder en sak under den offentlige forvaltningens arbeidsområde, skal regnes som et saksdokument, sier en fornøyd Meldalen.
Det vil dermed være mulig å få innsyn i telefonlogger, med informasjon om hvem som deltok i samtalen, om samtalen var innkommende eller utgående, når den fant sted og hvor lenge den varte.
Men en kan ikke få innsyn i private logger, og innsynsretten gjelder kun konkrete saker og arbeidsrelaterte telefonlogger, konkluderer Sivilombudet Dessuten skal de vurderes konkret for hver enkelt oppføring, forklarer Meldalen.
Andresen og Meldalen diskuterer konklusjonen til Sivilombudet på Pressens hus. Foto: Morgane Fauconnier
«Ring meg»
Ettersom de etterspurte telefonloggene fra Vedum ikke lenger finnes, ifølge Finansdepartementet, kan ikke lenger Dagbladet få innsyn i disse. Men Andresen er uansett fornøyd med hva behandlingen av denne saken vil bety for senere innsynsarbeid.
- Akkurat i denne saken rundt Vedum føler jeg at det ville vært mye mer informativt å få vite hvem han hadde snakket med enn det ville vært å se en tekstmelding, sier Andresen.
Rutinerte politikere har blitt flinkere på å ringe hverandre når de skal diskutere viktige saker eller avgjørelser, mener Andresen og Meldalen, og tilføyer at det ofte gjelder saker av stor offentlig interesse.
- Vi ser en tendens til at politikere ofte bare sender intetsigende meldinger, så når noe tydelig og viktig er i ferd med å skje, ser vi ofte at samtalen ender med «ring meg», sier Andresen.
Nyttig verktøy
Andresen har engasjert seg i denne saken fordi han ønsker å gi leserne så mye opplysning som mulig, sier han.
Ifølge Andresen og Meldalen vil innsyn i telefonlogger være et nyttig verktøy for journalister å bruke fremover. I praksis er det den første utvidelsen av dokumentbegrepet, og dermed hva det er innsynsrett i, siden Sivilombudets uttalelse om kalenderoppføringer.
- Det er fortsatt tidlig å finne konkrete formål med verktøyet, men jeg tror det vil bli like aktuelt å bruke som innsyn i tekstmeldinger. Potensielt vil dette føre til kjempegod journalistikk på sikt. Selv gleder jeg meg til å bruke dette, sier Andresen.
Image-text:
Dagbladet-journalist Frode Andresen og juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund Sindre Granly Meldalen.
Foto: Morgane Fauconnier
