BUSKAP
15.10.2018
Håkon Blakkisrud innrømmer at han synes det er artigere å produsere melk enn storfekjøtt, men dyre melkekvoter og bedret kjøttøkonomi har ført til at kjøttet har passert melka i omsetning.
Da Håkon Blakkisrud på Eidsvoll bygde nytt kufjøs i 2015 ble bare ene siden reservert for melkeproduksjon. På den andre er det plass til kalver, NRF-kviger og okser og kjøttfeokser. Ammekubesetningen går i det gamle fjøset fra 1998. I tillegg til egen produksjon kjøper Håkon inn en del kjøttfeokser for framfôring.
Utvider både på kjøtt og melk
Håkon forteller at han har kjøpt 75 000 liter kvote selv om han egentlig synes prisen er alt for høy. Med 80 000 liter leid i tillegg kommer han opp på 675 000 liter neste år, og da vil VMS-robotens kapasitet utnyttes maksimalt. Besetningen må økes, og der er han er heldig og skal få plukke de dyrene han vil fra en besetning som går ut av drift. Selv om det vil være mulig på sikt å bygge om ungdyrdelen av fjøset og få inn en robot til er det ikke tatt høyde for det. Planen er å ha en ammekubesetning på ca. 45 mordyr i tillegg til melkekyrne, og da vil begge fjøsene være godt utnyttet. Da vil det heller ikke være særlig behov for innkjøp av kalver. To gårder er kjøpt til etter de overtok den første, og med 736 dekar eid og leid som brukes til gras er fôrgrunnlaget bra.
Ammeku på talle i gamlefjøset
Da Gunn og Håkon tok over gården var det melkeproduksjon med kvote på 68 000 liter i et eldre fjøs. I tilslutning til det fjøset bygde de et nytt uisolert tallefjøs med melkestall. Tallearealet ligger 1,40 meter under nivået der fôringen skjer, men trapper er ingen hindring. Talle krever store mengder halm som må håndteres. Nå er det investert 600-700 000 kroner i gjødselsepareringsutstyr. Planen er å brukes fiberfraksjonen fra separeringen som strø i ammekufjøset. Håkon tenker å kjøre inn et 50 cm tykt lag og la det ligge til det blir bløtt og alt s
Gå til medietUtvider både på kjøtt og melk
Håkon forteller at han har kjøpt 75 000 liter kvote selv om han egentlig synes prisen er alt for høy. Med 80 000 liter leid i tillegg kommer han opp på 675 000 liter neste år, og da vil VMS-robotens kapasitet utnyttes maksimalt. Besetningen må økes, og der er han er heldig og skal få plukke de dyrene han vil fra en besetning som går ut av drift. Selv om det vil være mulig på sikt å bygge om ungdyrdelen av fjøset og få inn en robot til er det ikke tatt høyde for det. Planen er å ha en ammekubesetning på ca. 45 mordyr i tillegg til melkekyrne, og da vil begge fjøsene være godt utnyttet. Da vil det heller ikke være særlig behov for innkjøp av kalver. To gårder er kjøpt til etter de overtok den første, og med 736 dekar eid og leid som brukes til gras er fôrgrunnlaget bra.
Ammeku på talle i gamlefjøset
Da Gunn og Håkon tok over gården var det melkeproduksjon med kvote på 68 000 liter i et eldre fjøs. I tilslutning til det fjøset bygde de et nytt uisolert tallefjøs med melkestall. Tallearealet ligger 1,40 meter under nivået der fôringen skjer, men trapper er ingen hindring. Talle krever store mengder halm som må håndteres. Nå er det investert 600-700 000 kroner i gjødselsepareringsutstyr. Planen er å brukes fiberfraksjonen fra separeringen som strø i ammekufjøset. Håkon tenker å kjøre inn et 50 cm tykt lag og la det ligge til det blir bløtt og alt s
