Hjernevask 10 år etter er Jordan Peterson. Det er det samme som skjer: Naturvitenskapelige usannheter blir til sannhet i en begjærlig offentlighet.
Samfunnsgeograf Anja Sletteland (2015) formulerer kritikken av Hjernevask enkelt og presist: «Vi opplevde selve debatten som en felle», sier hun. «Programmet satte opp falske dikotomier mellom nært sammenvevde fenomener, blant annet arv og miljø, og fanget deltakerne i misforståtte faglige og moralske posisjoner som var forhåndsdefinert av sleipe TV-produsenter.»
Hjernen som sveitserkniv
Evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair var en av Harald Eias helter i Hjernevask. Kennair sier at hjernen er organisert som en sveitserkniv, som ulike redskaper samlet i ett verktøy. Vi har medfødte sinn, sier han i sin introduksjonsbok til evolusjonspsykologien. Livshistorieteori predikerer medfødte egenskaper og gir oss «antall mulige menneskesinn som kan eksistere i et biologisk univers» (2004:19).
Det går faktisk ikke an å ta mer feil. En slik påstand tåler ikke møtet med empirisk nevrovitenskap.
Evolusjonspsykologien er også helt sentral for Jordan Peterson. Jeg må presisere at jeg her snakker om faget Evolusjonspsykologi, og ikke den teoretiske ideen om at vår mentale kapasitet er evolvert, noe den selvsagt er, som alt annet.
Hvordan bygger Peterson sine evolusjonspsykologiske resonnement? Hvordan bruker han forskning på hummer og gjerdesmett til å si sannheter om menneskene? Hvordan forholder han seg til fag som historie og arkeologi for å si noe om mennesker gjennom skiftende tider og på ulike steder? Svaret er at Peterson ikke kan lage akademisk holdbare sammenligninger mellom hummeren og mennesket, og at han ikke forholder seg til fagdisipliner som driver empirisk forskning på faktiske mennesker i faktisk historisk sammenheng. Han er simpelt