Sykepleien
13.12.2018
Keisersnitt er med på å redde liv og helse når det oppstår komplikasjoner ved fødsel. Visste du at tyggegummi kanskje kan være til hjelp etter forløsningen?
Keisersnitt er forløsning av et barn via et kirurgisk inngrep gjennom livmorveggen og bukveggen. Det kalles keisersnitt fordi man i oldtidens Romerriket hadde en keiserlig lov som forbød gravide som døde, å bli begravet uforløst. Keisersnitt på døde kvinner var nokså vanlig.
Lex Caesarea, loven i Romerriket, sa: «Uforløst død kvinne kan ikke begraves før barnet er tatt ut.»
Hvis barnet også var dødt, ble det operert ut og lagt i sin egen grav.
Dersom en gravid kvinne var døende, skulle inngrepet utføres mot slutten av svangerskapet. Hensikten var da å redde barnet.
LIVSFARLIG
Franskmannen Ambroise Paré, som også var kongelig livlege for flere franske konger, utviklet i 1550-årene en metode som gjorde det mulig for både mor og barn å overleve keisersnitt. Paré regnes som en av fedrene til kirurgi og moderne rettsmedisinsk patologi.
På 1800-tallet var keisersnitt fremdeles en livsfarlig operasjon. Faren var stor for å dø av blødning, infeksjon og blodpropp, og ikke flere enn 26 keisersnitt er kjent frem til forrige århundreskifte.
Norges første keisersnitt ble gjennomført i 1843. Da ble en kvinne forløst med tvillinger. Kvinnen døde etter tre dager, antakelig av blodmangel eller infeksjon.
Keisersnitt ble først en del av fødselshjelpens h
Gå til medietLex Caesarea, loven i Romerriket, sa: «Uforløst død kvinne kan ikke begraves før barnet er tatt ut.»
Hvis barnet også var dødt, ble det operert ut og lagt i sin egen grav.
Dersom en gravid kvinne var døende, skulle inngrepet utføres mot slutten av svangerskapet. Hensikten var da å redde barnet.
LIVSFARLIG
Franskmannen Ambroise Paré, som også var kongelig livlege for flere franske konger, utviklet i 1550-årene en metode som gjorde det mulig for både mor og barn å overleve keisersnitt. Paré regnes som en av fedrene til kirurgi og moderne rettsmedisinsk patologi.
På 1800-tallet var keisersnitt fremdeles en livsfarlig operasjon. Faren var stor for å dø av blødning, infeksjon og blodpropp, og ikke flere enn 26 keisersnitt er kjent frem til forrige århundreskifte.
Norges første keisersnitt ble gjennomført i 1843. Da ble en kvinne forløst med tvillinger. Kvinnen døde etter tre dager, antakelig av blodmangel eller infeksjon.
Keisersnitt ble først en del av fødselshjelpens h
