Lex Caesarea, loven i Romerriket, sa: - Uforløst død kvinne kan ikke begraves før barnet er tatt ut.
Hvis barnet også var dødt, ble det operert ut og lagt i sin egen grav.
Dersom en gravid kvinne var døende, skulle inngrepet utføres mot slutten av svangerskapet. Hensikten var da å redde barnet.
Livsfarlig
Franskmannen Ambroise Paré, som også var kongelig livlege for flere franske konger, utviklet i 1550-årene en metode som gjorde det mulig for både mor og barn å overlevd keisersnitt. Paré regnes som en av fedrene til kirurgi og moderne rettsmedisinsk patologi.
På 1800-tallet var keisersnitt fremdeles en livsfarlig operasjon. Faren var stor for å dø av blødning, infeksjon og blodpropp, og ikke flere enn 26 keisersnitt er kjent frem til forrige århundreskifte.
Norges første keisersnitt ble gjennomført i 1843, da ble en kvinne forløst med tvillinger. Kvinnen døde etter tre dager, antakelig av blodmangel eller infeksjon.
Keisersnitt ble først en del av fødselshjelpens hverdag etter andre verdenskr