Mangel på felles karbonpris skaper et problem når varer handles mellom land med sterke og svake klimatiltak. Produsentene i den første gruppen land vil peke på den reelle faren for at produksjonen flytter, såkalt karbonlekkasje. For å hindre det, har både EU-land og Norge, som er knyttet til det europeiske kvotesystemet, gratiskvoter og kompensasjonsordninger for industrien.
Her kommer karbontoll inn som et alternativ, en nest-best løsning. Importøren må gjennom dette betale en pris tilsvarende hva det ville kostet i klimaavgifter å produsere varen i importlandet, fratrukket slike kostnader i eksportlandet. EU har allerede innbakt høye utslippspriser. Produsenter der er derfor pådrivere for en karbontoll som vil bedre deres konkurranseevne, sammen med miljøorganisasjoner og grønne politikere, som ser dette som en mulighet til å skjerpe globale utslippsmål.
EU kan få med seg USA
EU-kommisjonen gikk i juli 2021 inn for en karbontoll (CBAM), som skal fases inn mellom 2026 og 2035. På den tekniske siden er det en utfordring å beregne karboninnholdet i importvarene og hvor mye som allerede er «betalt» i hjemlandet. Kostnadene ved klimatiltak er jo ikke begrenset til avgifter og kvotepriser. På lovsiden er det omstridt om en karbontoll vil være i samsvar m