AddToAny

Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser
Å slutte å røyke ser faktisk ut til å redusere symptomnivået hos mennesker som har et forhøyet nivå av depresjon, men som ennå ikke har utviklet en klinisk depresjon, skriver Arne Holte.
Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 20: Dette er 20. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

At det er en sterk sammenheng mellom tobakksrøyking og psykiske helseplager, særlig depresjon, har vært kjent lenge og er solid dokumentert (Breslau, Kilbey & Andreski, 1991; Breslau 1995; Breslau mfl. 1998; Glassman mfl. 1990; Kendler mfl. 1993; Pasco mfl. 2008), også i Norge (Pedersen & von Soest, 2009).

Overdødeligheten blant mennesker som sliter med psykiske lidelser kan i stor grad tilskrives røyking (Royal College of Physicians, 2013). I England konsumerer mennesker med psykiske lidelser og/eller stoffmisbruk, 42 % av alle sigaretter (McManus, Howard & Campion, 2010).

Hvordan skal vi forklare disse sammenhengene? Betyr det at det å stumpe røyken kan forebygge eller redusere forekomsten av depressive plager? Ingen av delene vet vi faktisk sikkert. Men fem hypoteser om sammenhengen mellom røyking og depresjon, står i øyeblikket sentralt.

De fem grunnleggende hypotesene

Den første hypotesen, selvmedisineringshypotesen, postulerer at personer begynner å røyke for å dempe symptomer på depresjon og angst. Altså: Det er de psykiske plagene som leder til røykingen. Dette understøttes av at psykiske lidelser øker risiko for ikke bare tidlig røykestart, men også mer røyking og større avhengighet, enn i befolkningen for øvrig (Boden, Ferguson & Howard, 2010; Chaiton mfl. 2009; Markou, Kosten & Koob, 1998; Taylor mfl. 2014).

Den andre hypotesen går motsatt vei. Altså: Det er røykingen som leder til de psykiske plagene. Denne hypotesen kan forklare Klungsøyr og medarbeideres funn fra Norge (Klungsøyr mfl. 2006). I en 11-års oppfølgingsstudie fant de at storrøykere, de som røyker mer enn 20 sigaretter per dag, utvikler sin første periode med depresjon fire ganger tidligere enn dem som aldri har røkt. Røyking ser også ut til å forverre alvorlighetsgraden av psykiske lidelser (Farrell mfl. 1998; Meltzer mfl. 1996).

To nye store observasjonsstudier (n = 462 690; n = 1 232 091) av det menneskelige arvematerialet (genome-wide association study, GWAS) konkluderer også i denne retningen for depresjon; disse studiene bygger på såkalt mendeliansk randomisering, noe som gir god kontroll på alternative forklaringer og motsatt årsaksrekkefølge (Wootton mfl. 2019; Yuan, Yao & Larsson, 2020).

En tredje hypotese postulerer at sammenhengen går begge veier. Altså: Det starter med røyking nå og da for å lette psykiske helseplager, noe som, ettersom tiden går, i stedet forverrer plagene (Munafò & Araya, 2010).

En fjerde hypotese postulerer at sammenhengen mellom røyking og depresjon skyldes felles bakenforliggende risikofaktorer som skaper indirekte risiko (Kendler mfl. 1993; Munafò & Araya, 2010). Altså: Sammenhengen er indirekte via en tredje faktor. En befolkningsbasert atferdsgenetisk registerstudie av eneggete og toeggete tvillinger, støtter denne antakelsen. Denne studien viser at livslang dagligrøyking øker risikoen for å få en periode med markant depressiv lidelse (major depression, MD) med rundt 50 prosent, men at sammenhengen mellom røyking og depresjon mest sannsynlig skyldes felles bakenforliggende familiefaktorer, høyst sannsynlig genetiske, som disponerer både for røyking og for MD (Kendler mfl. 1993).

Den femte hypotesen avviser påstanden om årsakssammenheng. Altså: Det er ingen årsakssammenheng mellom røyking og angst og depresjon. En stor norsk befolkningsrepresentativ molekylærgenetisk undersøkelse (n = 53 601) med data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) støtter denne påstanden (Bjørngaard mfl. 2013).

Som indikatorer på røyking brukte forskerne en genetisk variant (enkeltnukleotidpolymorfi/single nucleoide polymorphism, SNP, rs1051730) i arvestoffet vårt og selvrapportert røyking. SNP-er kan forandre rekkefølgen av aminosyrer i genene våre og påvirke mottakeligheten for sykdommer. Blant røykere er SNP rs1051730, via reseptorer på kromosom 15, solid knyttet både til hvor mye man røyker og til nikotinavhengighet. Res

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

I går la Helse- og omsorgsdepartementet frem Demensplan 2025. Nasjonalforeningen for folkehelsen sier de savner en skikkelig satsning på forskning for å finne en kur.
Psykologisk.no 03.12.2020
Kommuner og BUP bør være pliktet til å følge opp ungdom som henvises til spesialisthelsetjenesten, også når de får avslag, mener Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
Psykologisk.no 30.11.2020
Fra 15. mars til 16. mai i år mottok samtaletjenesten BaRsnakk uvanlig mange samtaler som omhandlet incest og overgrep. - Det er ingen grunn til å tro at problematikken ikke eksisterte fra før av, sier teamkoordinator i BaRsnakk, Peter Mikov.
Psykologisk.no 28.11.2020
Forskning har vist at vi alle kan oppsummeres i fem enkle trekk. Men hva sier disse trekkene egentlig om hvem vi er? Og hva sier de ikke?
Psykologisk.no 27.11.2020
Det er en myte at vi har løst problemet med plastforurensning hvis vi bare resirkulerer og gjenbruker «alt».
Psykologisk.no 26.11.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt