Fagpressenytt

I de fleste land er geografisk tilhørighet avgjørende for skolevalget. Men ideen om fritt å kunne velge skole uavhengig av bosted får stadig større tilslutning, også i Norge. Spesielt i Oslo har fritt skolevalg vært en merkesak for partiene på høyresiden. Dette som et ledd i en politisk idé om å markedsutsette offentlig tjenester på linje med det som gjelder i det private markedet. Kunden i det private og brukeren i det offentlige skal selv kunne velge leverandør av tjenester og produkter. På denne måten må tilbyderne konkurrere om kundene og/eller brukerne. Tanken er da at kvaliteten på tjenesten og/eller produktene vil bli bedre. Når skolene må konkurrere om elevene, må kvaliteten på skoleproduktet være god for å tiltrekke seg «kundene». Slik skal fritt skolevalg motivere skoleledelsen og lærerne til å prestere bedre for å vinne fram i skolemarkedet.
Slik fritt skolevalg har utviklet seg i Oslo, innebærer dette at skoleplasser i videregående skole tildeles på grunnlag av karakternivå fra grunnskolen. Tidligere var det mye debatt rundt denne ordningen. Kritikerne fryktet at det ville føre til såkalte A- og B-skoler. Skoler med liten appell (B-skoler) har liten eller ingen konkurranse om skoleplasser, mens de mest attraktive skolene (A-skoler) får mange søkere, og søkere med de beste karakterene. Konsekvensen er at de mest attraktive skolene også kan skilte med best avgangskarakterer og på dette grunnlaget fortsette å tiltrekke seg søkere med et høyt karakternivå. Konkurransen om elevene fører dermed til uheldige spiraler for skoler som i utgangspunktet stiller dårlig med hensyn til elevenes karakternivå.
Lenge syntes det som om kritikken mot fritt skolevalg hadde stilnet. Et eksempel er at det nye Arbeiderparti-dominerte byrådet i Oslo, støttet av partiene til venstre og Miljøpartiet De Grønne, ikke avviklet ordningen da de fikk politisk makt i 2015, slik som ved tidligere politiske skifter.
Høsten 2017 ble det igjen debatt om opptakssystemet til videregående skole i Oslo. Som i tidligere år var det en rekke avisoppslag om store forskjeller i karakterkrav for å komme inn på de ulike skolene. I tillegg fikk enkelte skoler i Oslo øst stor oppmerksomhet knyttet til bråk og uro, skoler som samler elevene med lavt karakternivå fra grunnskolen.
Det er bred politisk enighet om at skolen bør bidra til å dempe konsekvenser av sosiale skillelinjer. Utviklingen i Oslo gir grunn til å spørre om det finnes andre opptaksordninger som i mindre grad holder ungdom fra ulike sosiale miljøer og med forskjellig prestasjonsnivå adskilt i videregående skole.

Karakterbasert opptak
I lys av erfaringer fra andre land er det ikke overraskende at karakterbasert opptak har uheldige konsekvenser. I Stockholm var det for eksempel geografisk basert opptak til videregående skoler frem til 2000, da fritt skolevalg ble innført. Etter dette økte segregeringen mellom elever med høyt og lavt karakternivå fra ungdomsskolen, altså at de i stadig mindre grad møtes på samme videregående skole. Dette var forventet, men segregeringen mellom elever med ulik klassebakgrunn og med og uten innvandringsbakgrunn økte også (Söderström og Uusitalo 2005). I Sverige har også denne type segregering økt mer i regioner med stor valgfrihet enn i regioner med mer begrensede muligheter til å velge skole (Böhlmark, Holmlund, og Lindahl 2016). At fritt skolevalg innebærer økende sosial segregering er også påvist andre steder, blant annet i