AddToAny

Kan man rømme fra den sosiale angsten?

Kan man rømme fra den sosiale angsten?
Vil du frigjøre deg fra sosialt tyranni og kravet om å være utadvendt og selskapelig? Da trenger du en modig exit-strategi, anbefaler Bjørn Egil Halvorsen i boken «Nødutganger».
SOSIAL ANGST: Forskere anslår at rundt 13 prosent av oss er sosialt fobiske på ett eller annet tidspunkt i livet. Et fåtall søker hjelp. Resten har kanskje resignert, skriver Bjørn Egil Halvorsen i dette utdraget fra boken Nødutganger (Spartacus forlag, 2018). Foto: Aurora Nordnes. Kan man rømme fra den sosiale angsten?

7. mar. 2018. Sist oppdatert: 7. mar. 2018.

- Alle er redd for å bli bedømt!

På et kontor i et gulmalt trehus på en enorm eiendom i Modum kommune i Buskerud sitter mannen som fremfor noen har svar. Asle Hoffart er en av Europas ledende eksperter på ulike angstlidelser, med spesialkompetanse på sosial angst.

Hoffart siterer den eksistensialistiske filosofen Jean-Paul Sartre: «Helvete - det er de andre».

- I bunnen av sosial angst ligger frykten for å dumme seg ut - å få en negativ dom. Men i tillegg har sosial angst frykten for skammen i seg. Skammen over å skulle gjøre noe klønete, dumt og uverdig. Det ligger også en usikkerhet der. Man kan aldri vite hvordan andre vil oppfatte en. Den andre har en frihet som utgjør en trussel en ikke kan få oversikt over. Så sosial angst er også usikkerheten for hva andre mener og tenker, sier Hoffart.

[ Artikkelen fortsetter under annonsen.] Frykt og trussel. En kamp. Retorikken er nesten krigersk. Ikke rart folk får angst. Men Hoffart er opptatt av å alminneliggjøre det hele. For det første: Sosial angst er naturlig. For det andre, og kanskje mer grunnleggende: «Angst» som begrep og diagnose har fått et ufortjent frynsete rykte, mener han. Vi har en tendens til å se angst som en svakhet. Men angsten er i utgangspunktet sunn. Den setter kroppen i alarmberedskap når vi værer fare. Vi får økt pust og hurtigere hjerteslag, slik at vi skal handle sterkt og raskt. Vi blir bleke, fordi blodet går til musklene.

Sentralt i sosial angst er frykten for å vise angstuttrykk, som å se redd ut, skjelve, svette eller rødme. Derfor bygger man seg gjerne opp bevisst eller ubevisst et nett av trygghetsstrategier. Som å holde et glass med øl eller en kopp kaffe med to hender i frykt for å miste det. Som å se ned eller unngå for mye lys for å unngå å eksponere rødming. Eller å legge armene i kors for at ingen skal se svetteringer under armene.

Selv snakker Hoffart like gjerne om sjenanse som sosial angst. Han mener det er det samme fenomenet, og at vi alle har et større eller mindre snev av det. Den sosiale angsten er full av graderinger og glidende overganger og kan være situasjonsbetinget.

Forskjellen på sosial angst og introversjon

Sosial angst, eller sjenerthet, og introversjon («introverthet») er beslektet og til dels overlappende, men likevel ikke det samme, ifølge fagfolk. Mens førstnevnte handler om frykt for, i enkelte tilfeller nærmest forventning om, negative reaksjoner,

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Med en psykolog til stede på fastlegekontoret fikk pasientene raskere oppfølging, og legene skrev bedre henvisninger til psykisk helsevern, viser en ny, norsk studie.
Psykologisk.no 25.11.2020
Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre. Tilstanden påvirker vår mentale helse, øker faren for sykdom, og bør tas på høyeste alvor, skriver Noreena Hertz i boken «Ensomhetens århundre».
Psykologisk.no 23.11.2020
Det er langt fra ord til handling i helsevesenet, mener ukas gjest i podkasten Pia og psyken, filmskaper Ellen Ugelstad.
Psykologisk.no 22.11.2020
Pengene går blant annet til å styrke hjelpetelefonene gjennom juletiden, og til frivillige aktører som Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, opplyser regjeringen i en pressemelding.
Psykologisk.no 20.11.2020
To personer kan se på den samme oppfinnelsen, og den ene mener den er kreativ, mens den andre sier den er innovativ. Hvem av dem har rett? Nettopp dét er tema i ukas episode av Pia og psyken, med innovasjonsprofessor Sjur Dagestad som gjest.
Psykologisk.no 15.11.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt