Men hvis du har lest noen av våre artikler om oppsiktsvekkende funn og teorier fra arkeologiens verden, har du antagelig også på et tidspunkt spurt deg selv: Hvordan vet de det?
Eksempel: Hvordan vet arkeologene når noe skal tolkes som et religiøst ritual - og ikke bare en tilfeldig handling? De menneskene som en gang utførte handlingen, lever ikke lenger og vil aldri kunne si om de hadde en spesiell hensikt med handlingene.
- I prinsippet er det riktig at vi ikke kan vite hva folk tenkte i fortiden. Vi kan se spor etter en praksis som har vært basert på tanker, men vi kan ikke spørre dem, sier Tim Flohr Sørensen, som er førsteamanuensis i samtidsarkeologi ved Saxo-instituttet, Københavns Universitet.
I denne artikkelen tar vi for oss metodene til arkeologene.
Universelle sannheter finnes ikke
Evidens er et ord som ofte brukes i vitenskapen, og samtidig et ord man kan bruke utrolig mange flere ord på å forklare. Evidens er kunnskap, og sterk evidens er sikker kunnskap. For eksempel har vi en sterk evidens for at.
Men evidens kan være veldig ulike ting i ulike fag, forklarer Felix Riede, som er professor i arkeologi ved Aarhus Universitet.
- I fysikk og kjemi kan du gjennomføre forsøk som kan gjentas av andre. Da kan du finne universelle sannheter, sier Riede, som forsker på menneskers forhold til naturen, blant annet klimaendringer.
I arkeologi handler det først og fremst om å avdekke mønstre og prosesser over tid, mener Riede. Og de kan ikke gjentas på somme åte som i fysikk og kjemi, påpeker han:
- Derfor arbeider vi alltid med hypoteser og sannsynlighetsvurdering.
Arbeider som en strafferettsadvokat
Med andre ord: For arkeologer som Felix Riede, som arbeider i grenseområdet mellom arkeologi og naturvitenskap, består kunnskapen av hypoteser og fortolkninger. Det finnes andre tilnærminger også, noe vi vender tilbake til.
En arkeolog må vurdere sannsynligheten for at en hypotese er sann. Det kalles «abduksjon».
En hypotese er sannsynlig hvis den får støtte av mange observasjoner. Det forteller arkeolog Mads Ravn, som er forskningsleder på danske VejleMuseerne.
- Har du funnet én pilspiss fra neandertalere, kan du si: «Ja, det var jo interessant», men du kan ikke konkludere med at det har levd neandertalere i Danmark. En samler kan ha mistet den. Men hvis du finner mange, flere ulike steder, får du et sterkere grunnlag, sier Ravn.
Litt som når en advokat står i en rettssal og bruker indisier til å overbevise en jury om at klienten hadde et
