viser at vi ikke får i oss flere kalorier enn før. Likevel blir vi stadig tykkere. Hvordan kan det henge sammen?
Et nærliggende svar, er at vi blir tykkere fordi vi mosjonerer mindre. Men nyere forskning viser at.
Dette kan lett tolkes som et bevis for at statistikkene om kostholdet må være feil.
Det er svært vanskelig å finne sikre tall for hva befolkningen faktisk spiser. Kanskje er det usikkerhetene i dette tallmaterialet som ligger bak det tilsynelatende paradokset.
Likevel bringer de motstridende tallene også fram et annet interessant spørsmål:
Går det an å legge på seg, uten å spise flere kalorier?
Dette spørsmålet har forskning.no utforsket.
Kalorier inn og kalorier ut
Saken sirkler rundt et innlysende regnestykke:
Kalorier inn - kalorier ut = mengden fett på kroppen
Eller om du vil:
Energi inn - energi ut = energi lagret som fett
Ligningen bygger på termodynamikkens lover, som sier at energi ikke kan dukke opp fra ingenting eller forsvinne, bare overføres. Så altså: Med flere kalorier inn enn ut, legger du på deg. Færre kalorier inn enn ut, og du går ned i vekt.
Dette er rett og slett et fysisk faktum.
Tolkes feil
Dessverre oppfattes regnestykket ofte på en litt annen måte. Mange tenker at:
Energien i maten du spiser - energien du brenner på fysisk aktivitet = lagret fett på kroppen
(Foto: Nestor Rizhniak / Shutterstock / NTB)
De fleste er selvfølgelig klar over at kroppen også bruker energi på andre ting enn aktivitet, men det er lett å tenke at denne delen ikke varierer. Dermed er det bare endringer i kalorier inn og fysisk aktivitet som påvirker regnestykket.
Men dette blir i beste fall upresist.
For det er ikke nødvendigvis slik at all energien i maten tas opp i kroppen. Og det er ikke bare forandringer i fysisk aktivitet som bestemmer om kroppen forbrenner eller lagrer mer eller mindre.
Det finnes forskning som antyder at både forandringer i maten og i kroppen kan gjøre det mulig å legge på seg, uten å spise flere kalorier eller trene mindre.
Hva betyr kalorier inn?
Hvis du svelger en neve hele mandler, er det stor sjanse for at du kan finne deler av dem igjen i avføringa en stund etterpå. En del av kaloriene du puttet inn, kom altså ut igjen før kroppen fikk tak i dem.
Selv om de færreste har for vane å svelge hele mandler, er dette en illustrasjon av et viktig prinsipp:
Det at kaloriene finnes i maten, betyr ikke nødvendigvis at de tas opp i kroppen.
Dette vet faktisk forskere innen husdyrernæringen en hel masse om.
Vokste like mye på mindre fôr
På slutten av 1940-tallet, skjedde det noe som skulle få enorme følger for matproduksjonen i verden.
En gruppe forskere skulle utforske virkningen av vitamin B12-tilskudd hos kylling. Men det mest interessante handlet om noe helt annet.
En av typene B12 som ble testet, var utvunnet av soppen Streptomyces aureofaciens, som produserer antibiotika. Og forsøkene med kylling viste at kyllingene som fikk nettopp denne varianten, vokste fortere uten å trenge mer fôr.
Snart skulle flere forsøk med en rekke dyr vise en besnærende sammenheng:
Små mengder med antibiotika i fôret - gjerne så lite at det ikke skal ha noen medisinsk effekt - gjør at dyra trenger mindre fôr for å vokse til en bestemt størrelse, eller produsere en viss mengde melk.
(Foto: Fahroni / Shutterstock / NTB)
Forskerne vet fortsatt ikke helt hvorfor dette skjer. Kanskje hindrer antibiotika noen av bakteriene i tarmen i å bruke av energien i maten, slik at dyrekroppen kan ta opp mer?
Uansett er virkningen klar: Dyra sitter igjen med mer energi, uten å spise mer mat.
Mye forskning på fôrutnyttelse
En god fôrutnyttelse er svært viktig for alle som driver med husdyr. Siden dyrefôr er en vesentlig utgift, er det lønnsomt å få dyra til å utnytte mest mulig
