Utdanning
30.09.2022
Hvorfor satt det så langt inne å diskutere god inneluft som pandemiberedskap?
Allerede i pandemiens første uker ymtet enkelte fagfolk frempå om at koronaviruset kanskje smittet gjennom lufta. At ørsmå partikler, det fagfolkene kaller aerosoler, kunne henge i lufta innendørs i minutter, kanskje timer, med virus inne i seg. Pustet man det inn, kunne man bli smittet.
De ble først avfeid som uansvarlige alarmister. Luftsmitte var et belastet ord i medisinske kretser. Der var luftsmitte ensbetydende med hypersmittsomme virus som meslinger, som kan fly av sted og spre seg fra rom til rom. Lite pekte mot at koronaviruset var noe slikt. Ordet luftsmitte ville føre til panikk og fatalisme, ble det sagt.
Line Vold i Folkehelseinstituttet til Dagbladet i oktober 2020.
Men forskningsartikler som tok for seg hvordan smitten beveget seg i forskjellige utbrudd - blant annet på cruiseskipet Diamond Princess, på en restaurant i Kina og under en korøvelse i USA - viste at noe skurret.
WHO skiftet kurs
Allerede sommeren 2020 undertegnet 239 eksperter et åpent brev til WHO hvor de argumenterte for at jo, viruset bak pandemien, SARS-CoV-2, smittet sannsynligvis også gjennom lufta.
- Det finnes nå uomtvistelig bevis for at SARS-CoV-2 i betydelig grad overføres via aerosoler, mens det finnes absolutt null bevis for at det ikke er tilfellet, sa forsker Trish Greenhalgh ved Universitetet i Oxford i Storbritannia til The New York Times.
En forskningsgjennomgang i tidsskriftet Nature Reviews Microbiology ett år senere viste at problemet med å anse dråpesmitte som viktigste smittevei for luftveisinfeksjoner, er at dette aldri er skikkelig testet. Det har i stor grad vært en vedtatt sannhet basert på antakelser.
Enkelt sagt: Det alle antok var dråpesmitte, kan vel så gjerne alltid ha vært snakk om luftsmitte.
I løpet av 2021 endret WHO sine nettsider flere ganger. Fra tidligere å ha hevdet at SARS-CoV-2 ikke smitter via luft, til å si at det er blant de viktigste smitteveiene.
- Vi hadde red
Gå til medietDe ble først avfeid som uansvarlige alarmister. Luftsmitte var et belastet ord i medisinske kretser. Der var luftsmitte ensbetydende med hypersmittsomme virus som meslinger, som kan fly av sted og spre seg fra rom til rom. Lite pekte mot at koronaviruset var noe slikt. Ordet luftsmitte ville føre til panikk og fatalisme, ble det sagt.
Line Vold i Folkehelseinstituttet til Dagbladet i oktober 2020.
Men forskningsartikler som tok for seg hvordan smitten beveget seg i forskjellige utbrudd - blant annet på cruiseskipet Diamond Princess, på en restaurant i Kina og under en korøvelse i USA - viste at noe skurret.
WHO skiftet kurs
Allerede sommeren 2020 undertegnet 239 eksperter et åpent brev til WHO hvor de argumenterte for at jo, viruset bak pandemien, SARS-CoV-2, smittet sannsynligvis også gjennom lufta.
- Det finnes nå uomtvistelig bevis for at SARS-CoV-2 i betydelig grad overføres via aerosoler, mens det finnes absolutt null bevis for at det ikke er tilfellet, sa forsker Trish Greenhalgh ved Universitetet i Oxford i Storbritannia til The New York Times.
En forskningsgjennomgang i tidsskriftet Nature Reviews Microbiology ett år senere viste at problemet med å anse dråpesmitte som viktigste smittevei for luftveisinfeksjoner, er at dette aldri er skikkelig testet. Det har i stor grad vært en vedtatt sannhet basert på antakelser.
Enkelt sagt: Det alle antok var dråpesmitte, kan vel så gjerne alltid ha vært snakk om luftsmitte.
I løpet av 2021 endret WHO sine nettsider flere ganger. Fra tidligere å ha hevdet at SARS-CoV-2 ikke smitter via luft, til å si at det er blant de viktigste smitteveiene.
- Vi hadde red
