Det er tidlig morgen i Katmandu. Kvinneaktivisten Deepti Gurung og hennes ektemann Diwakar Chettri står tålmodig og venter ved inngangen til distriktsadministrasjonen i Lalitpur.
Gurung har med seg en ryggsekk full av papirer og mapper, som beviser Chettris tilknytning til moren, og til den avdøde faren. Spørsmålet er likevel om det er nok til å bevise ektemannens nepalske herkomst.
Selv om han ble født i Nepal av nepalske foreldre, blir Chettri nemlig ikke regnet som nepalsk. Det skyldes at hans nå avdøde far manglet papirer på sitt statsborgerskap, og Nepal nekter å basere statsborgerskapet på den nepalske moren hans, som fremdeles er i live.
Historisk har Nepal kun utstedt automatisk statsborgerskap til alle med nepalsk far.
Det er far som teller, ikke mor
Da den ti år lange borgerkrigen tok slutt i 2006, garanterte en midlertidig grunnlov statsborgerskap til barn født til enten nepalsk far eller nepalsk mor. Denne bestemmelsen ble beholdt i den nye grunnloven av 2015, men det viser seg at dette ikke er endelig.
I et endringsforslag til loven om statsborgerskap som nå er under behandling i den nepalske nasjonalforsamlingen, etableres en praksis som klart forskjellsbehandler menn og kvinner.
Hovedtanken i forslaget er at herkomst skal anerkjennes gjennom far, ikke gjennom mor.
Dette rammer både mor og barn. Hvis forslaget vedtas, vil en kvinne måtte bevise at ektemannen hennes er nepalsk for at barna hennes automatisk kan arve henne
