AddToAny

Internasjonalisering, mangfold og nordmenn i norsk akademia

«I noen fagmiljø har det blitt betydelig færre norske vitenskapelige ansatte og dette er noe vi bør og skal jobbe med. Denne innsatsen skal ikke gå på bekostning av våre internasjonale kolleger»
Norsk akademia er først og fremst for utdanning og forbedring av det norske samfunnet. Norske myndigheters ambisjon om å være verdensledende innen forskning og innovasjon krever i mange tilfeller ansettelse av vitenskapelig ansatte med PhD, forskningserfaring, og betydelig publikasjonshistorikk.

Mange fagmiljø på norske universitet i teknologifagene har et umiddelbart behov for nye vitenskapelig ansatte for undervisning og forskning. Som både instituttleder og dekan, har jeg deltatt i mange rekrutteringsprosesser (for PhD-kandidater og faste vitenskapelige stillinger) der mange av disse har ledet til ansettelse av internasjonale kandidater. Min erfaring er at de fleste søkerne til disse vitenskapelige stillingene er internasjonale.

For øyeblikket er det ikke mange nok nordmenn med relevant PhD som søker på disse stillingene ved universitetene våre. Uten våre internasjonale kolleger ville det blitt forsket mindre i Norge, og det ville også ha vært færre studenter som utdanner seg på universitetsnivå i Norge. En annen viktig dimensjon ved denne diskusjonen er at det ikke har vært mange norske søkere til PhD-stillinger, dette fører til færre kvalifiserte norske akademikere som kan søke på faste vitenskapelige stillinger på universitetet.

Denne mangelen på kvalifiserte nordmenn som er interessert i PhD-stillinger, skyldes de gode jobbmulighetene i privat og offentlig sektor som tilbyr høyere lønn og faste

Les mer

Flere saker fra Khrono

Statsråd Ola Borten Moe vil vurdere nye lovbestemmelser om midlertidighet.
Khrono 28.11.2021
Færre strøk på eksamen, flere tilslag på forskningsprosjekter og lavere kostnader på grunn av korona. Slik forklares den økonomiske snuoperasjonen.
Khrono 28.11.2021
Navnet dScience - datavitenskap - er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.
Khrono 28.11.2021
Kjemiprofessor Kenneth Ruud snakker om hvordan synet på forskeren har endret seg de siste 30 årene, i podkasten Forskerrådet fra Akademiet for yngre forsker. Du kan høre hele episoden her.
Khrono 28.11.2021
Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener det jobbes altfor mye ved landets universiteter og høgskoler.
Khrono 27.11.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt