Av rettigheter som overføres, er blant annet retten til å bestemme om, når, hvor og på hvilken måte arbeidene skal publiseres. Det finnes også eksempler på at vilkårene forsøker å begrense forskernes rett til å arbeide videre med egen kunnskap (knowhow).
Etter som instituttene ikke kan diktere nye vilkår i eksisterende arbeidsavtaler, er det i første rekke søkere til nye stillinger som må forholde seg til det nye regimet. Søkere som reserverer seg, blir ikke ansatt.
Mens den akademiske friheten er lovfestet innenfor universitets- og høyskolesektoren, følger den av ulovfestet rett innenfor instituttsektoren.
Magnus Stray Vyrje, advokat
Forskere som ikke aksepterer at de nye vilkårene tas med som vedlegg til den arbeidsavtale de allerede har inngått, risikerer arbeidsgivers misbilligelse. De nye vilkårene kommer derfor til å gripe om seg. Om få år, kan store deler av instituttsektoren være omfattet.
De nye IPR-vilkårene fremstår umiddelbart som problematiske for forskernes akademiske frihet. Retten til å offentliggjøre resultater av egen forskning er en frihet som instituttene ikke kan ta fra sine ansatte forskere. Den akademiske friheten er en frihet som forskerne har og må ha.
Mens den akademiske friheten er lovfest