«Det er åpenbart at det kvantitative systemet for vurdering av forskningskvalitet i Norge har hatt uforutsette konsekvenser, og vi er ikke de første som påpeker dette. De kvantitative målingsverktøyene skulle brukes kun på institusjonsnivå, men det er en utbredt bruk på lokalt og individuelt nivå» står det i notatet.
Ifølge Universitets- og høyskolerådet var det aldri meningen. Men professor Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen mener det er logisk at det blir slik.
- Det er dundrende naivt av de som har laget insentivsystemet å tro at det ikke skal få konsekvenser på individnivå, sier han til Forskerforum.
Vagstad var med på å utforme dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler, gjennom den såkalte Vagstad-rapporten fra 2007, som blant annet vurderte effekten av ulike insentiver.
- Ikke til bruk på individnivivå
Vidar Røeggen, sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget, UHR-publisering, mener det er feil å bruke publiseringspoeng på individnivå.
- Indikatoren var aldri ment brukt slik, hverken til å lage kåringslister eller ved ansettelser, vurdering av forskningstid med videre, sier han til Khrono.
Han liker heller ikke at medier slår opp topplister, slik Forskerforum har gjort.
Vagstad mener det er en pussig innstilling, fordi selv om det er institusjonene som får belønningene, så er det enkeltforskerne som produserer det som belønnes, altså forskningspublikasjonene.
Steinar Vagstad synes det er logisk at de som publiserer også belønnes for det når insentivsystemet belønner publisering. Foto: Julia Loge
- Hvorfor skal du belønne en institusjon for å publisere, men samtidig si at det er viktig at de som publiserer selv, ikke skal bli belønnet? Det er rett og slett bare tull, sier han.
Bruker kvantitative mål i forhandlingene
I tillegg til å være økonomiprofessor er Vagstad hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ev UiB. Han sitter dermed i årlige lønnsforhandlinger med universitetet. I slike lokale lønnsforhandlinger diskuterer fagforeningene og arbeidsgiverne konkrete lønnsøkninger for enkeltpersoner. Men Vagstad har ikke opplevd at det vises direkte til publiseringspoeng.
- Verken vi eller arbeidsgiver bruker det i lønnsforhandlinger, men vi bruker jo kvantitative mål i forhandlingene, som at noen har publisert to artikler i Science og en i Nature.
Et annet slikt kvantitativt nivå som brukes i søknader om lønnsøkning er hvor mye andre forskere siterer vedkommendes publikasjoner.
- Blir du sitert mye, betyr det at du har innflytelse og det bør være korrelert med høy lønn, sier Vagstad.
Image-text:
Hvem som har publisert hvor mye hvor, er tema under lønnsforhandlinger, ifølge tillitsvalgt. Illustrasjonsfoto: Erik Norrud
Extra-info:
Fakta Brukes i lønnsvurderinger
Civita har stilt to spørsmål til 20 instituttledere ved seks universiteter, samt BI.
«Er tellekantsystemet et verdifullt redskap i vurdering av kvalitet på forskningen til de fast ansatte?». Majoriteten svarte at de bruker publikasjonspoeng for å vurdere sine ansatte. Svarene fordelte seg slik: * Ja: 3 * Ja, med forbehold: 9 * Kvalitetsmål kun for instituttet som helhet: 3 * Nei: 5
Civita spurte også om instituttledelsen bruker publikasjonspoeng for å vurdere forskere i forbindelse med vurdering av lønn, forskningsmidler, forskningsfri og annet. Igjen var det bare fire som avviste at de bruker publikasjonspoeng for å vurdere fordeling av goder. Svarene fordeler seg slik: * Ja, i generell vurdering av innsatsen til forskerne: 5 * Ja, i vurdering av lønnsendringer: 2 * For å vurdere tildeling av forskningsfri og midler: 7 * Nei: 4 * Annet/ikke svart: 2.
Kilde: Civita
