Tilsynsrapportene har en rød tråd; det er et betydelig etterslep med å digitalisere tusenvis av CD-er, DVD-er, minnepinner, VHS-kassetter, floppydisketter og harddisker rundt i politidistriktene.
Alle disse lagringsenhetene ble en gang brukt til å lagre bevis fra straffesaker. Film fra overvåkningskameraer, avhør eller dokumentasjon fra åsted ligger i skap, skuffer eller esker.
Alderen er varierende. Kassetter tilbake til1980-tallet ligger lagret i påvente av å bli lagt inn i systemet Mediebanken, som ble tatt i bruk i 2019. Mediebanken, som Politidirektoratet (POD) eier, skal sikre arkivering av bevis for ettertiden, og er et felles system for hele politiet- men etterslepet er betydelig.
Et betydelig etterslep
Politiforum har kartlagt hvor mye bevismateriale som står i kø for å bli digitalisert og sikret for ettertiden. I omfang dreier det seg om omtrent femhundre tusen CD-er og DVD-er, i tillegg til flere hyllemeter med VHS-kassetter og andre medier.
Tilstanden på materialet er ukjent, og det totale omfanget er uklart. Oversiktene i flere politidistrikter bærer preg av at registreringen av lagringsenheter er laget over et lengre tidsrom og av ulike personer.
-Samlet sett viser tilsynsrapportene at så godt som alle politidistriktene har utfordringer når det kommer til å sikre digitale bevis fra tiden før mediebanken åpnet i 2019, sier fagdirektør i Arkivverket Kjetil Reithaug.
Han peker på en uklar ansvarsfordeling som også gjelder de politifaglige systemene.
-Det er en tendens at det er uklart i distriktene hvem som har ansvar for de forskjellige systemene og for kvalitetssikring av dem. Det er også tydelig at det er en uklar ansvarsfordeling mellom Politidirektoratet og de enkelte distriktene, sier han.
Blant tilsynene Arkivverket har gjennomført har både Innlandet, Øst og Nordland politidistrikt fått pålegg med frister for å sikre at bevis fra forskjellige enheter blir lagret for fremtiden. Reithaug legger ikke skjul på at tilsynene har avdekket alvorlige mangler:
-For det første er dette lovbrudd. Sånn sett hadde det vært fint om politiet følger opp sine egne lovbrudd. I tillegg er det i politiets egen interesse og oss andre at dette ryddes opp i. Vi vet alle hvordan det kan gå når politi og rettsvesen ikke har tilgang på bevismaterialet. Vi har jo hatt flere tilfeller der saker har blitt gjenopptatt og gammelt bevismateriale har vært sentralt i etterforskningen.
Det er spesielt omfanget av materiale som bekymrer Reithaug.
-Dette går ut over grunnleggende verdier i samfunnet vårt, der politiet ikke kan dokumentere hvorfor de har brukt makt ovenfor enkeltmennesker. Det er veldig alvorlig. Vi har jo alle veldig lyst til å stole på politiet. Men når de ikke kan dokumentere at de klarer å ta vare på dokumentasjonen sin, kan man lure på hva som har skjedd. Det påvirker tilliten til politiet, byråkratiet og hele offentlig forvaltning.
- Enormt ressurskrevende
På Ålesund politistasjon står esker med forskjellige lagringsenheter stabletside om side. En kassett blir løftet ut av et futteral.
Arkivleder Maria Fausa ved Møre og Romsdal politidistrikt er, sammen med Anne Bjerknes Hovland, prosjektansvarlig for sikring og digitalisering av eldre lagringsmedier til Mediebanken. Hovland utfører selve sikrings- og digitaliseringsarbeidet.
-Hele prosjektet utføres i tett samarbeid med en jurist ved felles enhet for påtale. Det er påtale som eier prosessen, da informasjonen på de eldre lagringsmediene omhandler straffesaker. Så om vi har noen spørsmål får vi hjelp fra dem. Vi har også fått svært mye hjelp fra egne ansatte med høy datateknisk kompetanse, sier hun.
Møre og Romsdal politidistrikt har vært nas
