Militæret og statsbærende partier er ofte store, om ikke de største, næringslivsaktørene i mange land. De driver business både for å skaffe midler til partiet, finansiere hæren eller berike generalene og partipampene. En litt ubehagelig eim siger ut fra deres virksomheter.
Ingen automatikk
Dette er en realitet norske bistandsinvestorer som Norfund og annet norsk næringsliv må ta hensyn til. Her skal man ikke være godtroende eller bli beroliget av festtalene til ledere som sier de vil fremme utvikling. Det er ikke noe automatisk utviklingsløp at investeringer i et land fører til mindre ulikhet og mer demokrati.
Det er sjelden at generaler og mektige partier som stadig befester sine maktposisjoner er de beste business-partnere, men ofte er det vanskelig å unngå og å få øye på. Det er lett å havne i partnerskap med næringsinteresser som direkte eller indirekte fremmer undertrykkelse, korrupsjon eller udemokratisk praksis. Eller at opposisjonsgrupper retter pekefingeren mot utenlandske investorer ved å trekke fram forbinde
