En skinnende svart bil ruller inn ved det som kunne vært et hvilket som helst boligfelt for middelklassen i Tyrkia. Det er midt på dagen og sola skinner. Ut av bilen stiger to menn. Den ene åpner bagasjerommet og tar noe derfra som han gjemmer bak ryggen, før han begynner å gå mot en av bygningene. I første etasje i en beige og mørkerød bygning står et vindu åpent. Mannen stanser foran vinduet, og klatrer inn.
To overvåkningskameraer i området filmer mannen. Kort tid etter kommer han ut, setter seg i bilen og kjører raskt vekk.
Hva som skjer inne i leiligheten, er det ingen kameraer som fanger opp.
Ilknur GuÌltekin vet likevel i detalj hva som skjedde. Det går ikke en dag uten at hun, av hele sitt hjerte, ønsker at hun kunne ha stanset mannen i det øyeblikket han kom ut av bilen.
«Han skjøt min søster Tugba i hodet», sier hun trist.
I leiligheten satt Ajmira på seks år. Da hun hørte mannens stemme, løp hun inn på et annet rom og gjemte seg. På et tidspunkt lød et smell. Da hun etter en stund kom ut igjen, fant hun moren i en blodpøl.
Det er uklart hvor lenge det gikk før naboene fant Ajmira og moren hennes, som fortsatt kjempet for livet.
Kontroll
Overfallet på Tugba er ingen unik hendelse. Den siste rapporten fra UN Women fra 2016 viser at nesten 38 prosent av tyrkiske kvinner har opplevd enten fysisk eller seksuell vold. Av disse blir 16 prosent betegnet som «alvorlige tilfeller» i rapporten.
Zehras hånd skjelver da hun løfter den til munnen og tar et trekk av sigaretten. Ermene er trukket opp og avslører en rekke små tatoveringer. Håret, som er mørkt med en rødfarget stripe, er satt opp i en stram, høy flette. Øynene har hun sminket med svart kajal og et tykt lag maskara. Hadde man ikke visst bedre kunne man komme til å forveksle skjelvingen med nervøsitet. Men Zehra er ikke nervøs. Hun er livredd. Det har hun vært hver eneste dag i over et år.
«Jeg blir redd hver gang jeg ser en mann med skjegg på gaten», sier hun. «For han hadde skjegg.»
Zehra er 35 aÌr og har to sønner. Det er sønnenes navn hun har tatovert på armene, forteller hun. Av hensyn til familien ønsker hun ikke å oppgi sitt egentlige navn eller la seg portrettere.
Zehra har aldri vært en kvinne som fanger mye oppmerksomhet fra menn. Men mannen, som vi her kaller Mehmet, ble svært raskt oppmerksom på henne. Og han var akkurat den typen mann Zehra higet etter oppmerksomhet fra. En flott mann, selvsikker, med en maskulin utstråling. Så da han begynte å vise interesse for henne, bet hun raskt på kroken. Smigret og lykkelig.
Men gleden varte ikke lenge. Første gang Zehra opplevde hvor ekstremt sint Mehmet kunne bli, var på en kafé. Han likte ikke at hun satt med det ene beinet krysset over det andre. Det var vulgært, mente han.
Mehmets misnøye me
