I dag ligger denne viktige naturforskeren i en umerket grav på Vestre gravlund i Oslo,skriver forskning.no
UNG FORSKER: Victor Moritz Goldschmidt som ung forsker rundt 1920. (Foto: Ukjent fotograf/Universitetshistorisk fotobase, UiO)
Hvorfor ble han glemt i Norge?
Dette er ett av de store spørsmålene i forsknings- og formidlingsprosjektet til vitenskapshistoriker Robert Marc Friedman.
Han er nå professor emeritus ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Han er også knyttet til Yale University i USA.
En mann full av gåter
Friedman har tidligere forsket på vitenskapspersoner som Albert Einstein, Vilhelm Bjerknes og Fridtjof Nansen.
Sjelden har han blitt så grepet av en historie som han har blitt når han har studert livet til Victor Moritz Goldschmidt (1888-1947).
- Historien om mannen er full av gåter, mener han.
På sin jakt etter hvem Goldschmidt var og hvordan han fikk til så mye, har han funnet et rikt kildemateriale ved Statsarkivet i Trondheim, Riksarkivet i Oslo og i mange utenlandske arkiv.
Sarkastisk og hissig
I møteprotokoller og korrespondanse blir det bekreftet at Goldschmidt var sarkastisk og hadde et hissig temperament.
Men Friedman finner også mange tegn på stor sjenerøsitet, ikke minst overfor studenter og stipendiater.
- Goldschmidt var en sammensatt person. Han hadde nok ikke så gode sosiale evner, sier Friedman.
SVÆRT SJENERØS: Professor Goldschmidt holder geologhammeren og snakker til ekskursjonsdeltakere. Friedman finner at han hadde et hissig temperament men at han også var svært sjenerøs, særlig overfor studenter og stipendiater. (Foto: Johannes A. Dons/Universitetshistorisk fotobase, UiO)
Personlighet kan være en årsak til at han ble motarbeidet og mislikt av mange i Norge og sjelden er blitt fremhevet som en av Norges store vitenskapspersoner.
- Men Goldschmidt ble nok også utsatt for janteloven her i Norge, mener Friedman.
Plassert på utsiden
Victor Moritz Goldschmidt var født i Zürich og kom til Norge i 1901. Da var han 13 år.
Hans far, Heinrich Goldschmidt, hadde fått et tilbud om et professorat som kjemiker ved Universitetet i Christiania.
Faren var en av de første utenlandske forskerne som kom til Norge for å jobbe her.
Både utlysningen av stillingen og utnevning av en utlending vakte store protester og motstand innad ved universitetet og i norske aviser, finner Friedman i sine kilder.
Flyttet mye
Begge foreldrene kom fra jødisk slekt. Men de identifiserte seg ikke som jøder. Her i Norge ble familien likevel kjent enten som jøder eller bare som «annerledes».
Det finnes brev av norske akademikere