Men jihadister framstår også som svært sentimentale.
De gråter når de ber, hører på prekener eller lovsang. De gråter før de skal ut i kamp og etterpå. For falne kamerater og for muslimer som lider.
- Man kan godt være en blodtørstig kriger og samtidig en som gråter mye, sier Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Han har studert beretninger om gråt blant tilhengerne av hellig krig for islam.
- Gråting er det klareste eksempelet på betydningen av følelser i slike miljøer. Livet på innsida er veldig emosjonelt.
For jihadistene går tårer og brutalitet hånd i hånd. Det kan være overraskende for mange.
- De har ellers en profil som er veldig macho og voldelig. I Vesten forbinder vi ikke det med gråting og følsomhet, sier Hegghammer.
Men hvorfor driver de hellige krigerne med høylytt hulking?
Gråt av skuffelse
De sier at de gjør det for religionen, særlig i fromhet og frykt for Gud.
Jihadister gråter gjerne sammen med andre. Og de viser det fram gjennom propagandafilmene sine.
Det er klare regler for når det er greit å gråte.
- Det må være en gråt som passer inn i de ideologiske normene. Det bør helst være gråt som uttrykker inderlighet i troen på saken og på Gud, sier Hegghammer.
Medlemmer og tilhengere av terrororganisasjonene Den islamske staten (IS) og al-Qaida gråter i flere sammenhenger.
Én fikk beskjed av al-Qaida-leder Osama bin Laden om at han var for overvektig til å delta i kamp, og gråt etter sigende av skuffelse. Han gikk glipp av sjansen til å bli martyr.
Bin Laden selv gråt for øvrig ofte over de dårlige levekårene til muslimer.
Terrordømte mulla Krekar, som bodde mange år i Norge, gråt da han prekte i Kurdistan i 1990-årene. Tilhørerne gråt også.
(Foto: Sipa/Newscom, hentet fra Encyclopaedia Britannica)
Jihadkultur
Hegghammer har samlet slike eksempler i ti år. Han har vært opptatt av kulturen til ekstremistene for å forstå dem bedre.
Musikk, poesi og tre
