AddToAny

Hvorfor gikk det så galt i Sverige?

Hvorfor gikk det så galt i Sverige?
Ett år etter at viruset kom, mener mannen som er glad han ikke ble «Norges Tegnell» at tiden er inne for å snakke åpent om det som skjedde.
Sverige ville vise verden en mer menneskelig vei gjennom en global pandemi. For noen er dette blitt et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå i et samfunn.

Men meningene er delte.

forskning.no har snakket med Åsa Linderborg, den kjente svenske kommentatoren, Frode Forland, fagdirektøren i FHI som ikke ville være «Norges Tegnell» og Fredrik Elgh, den tidligere sjefen til Anders Tegnell som har stilt seg i spissen for kritiske svenske forskere. Vi har også vært på foredrag med Ole Petter Ottersen, den norske rektoren ved institusjonen i Sverige som deler ut Nobelprisen i medisin.

De beskriver en svensk offentlighet som lenge sluttet opp om at Sverige skulle gå sin egen vei under pandemien. En vei der ekspertene fikk bestemme og politikerne trakk seg tilbake. Der folk gikk uten munnbind og det ble langt mellom spritflaskene. Og de som advarte ble stemplet som svikere. Så er tragedien blitt stadig tydeligere. «De fleste av oss tror at det har vært rett linje. Men de fleste mener nok også at det er for jævlig at så mange dør,» sier Åsa Linderborg.

Landet uten munnbind

Like før jul var forskning.nos to medarbeidere i Gøteborg og i Trollhättan. En stor og en liten svensk by.

Da var den andre koronabølgen på vei og smittetallene i Sverige gikk i full fart oppover. Begge journalistene gikk med munnbind. Vi opplevde at folk kikket litt rart på oss. Flere svensker holdt for sikkerhets skyld ekstra avstand.

Ole Petter Ottersen har opplevd det samme på sine reiser mellom Oslo og Stockholm. Rektoren ved Karolinska Institutet, institusjonen som alene står for 40 prosent av all medisinsk forskning i Sverige, har reist fra et Norge med munnbind og sprit over alt, til et ganske annerledes Sverige.

Ved Norrlands universitetssjukhus i Umeå forteller virusforsker Fredrik Elgh at han mye av fjoråret var den eneste som gikk med munnbind utenfor operasjonsrommene. Tirsdag denne uken ble munnbind for første gang obligatorisk på sykehuset.

Like dødstall i Norge og Sverige?

Frode Forland er fagdirektør i det norske Folkehelseinstituttet (FHI). Han kjenner godt den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell og hans forgjenger Johan Giesecke. Forland har under pandemien stått for mye av samordningen mellom FHI og den svenske Folkhälsomyndigheten.

Da Giesecke sa at han trodde at man allerede i mai i fjor kunne oppnå flokkimmunitet mot det nye viruset i deler av Sverige, tok fagdirektøren i FHI i et intervju med Svenska Dagbladet bladet fra munnen og kalte denne strategien «farlig». Han påpekte at det var mye vi ikke visste om koronaviruset.

«Vi venter ett år med å diskutere dødstallene i ulike land. Jeg tror de vil være like da,» responderte Giesecke etter at en litt opphetet debatt hadde roet seg ned.

På tampen av februar 2021 sitter vi med en slags fasit:

I Sverige er over 12 500 mennesker døde av koronaviruset.

I Norge har vi akkurat passert 600 døde.

Sterke ledere i krisetider

I et intervju med Dagbladet i oktober sier Forland han synes det er interessant hvordan land vil ha sterke ledere i krisetider.

I Sverige ble den sterke lederen Anders Tegnell.

Forland sier han er glad for at ikke han fikk den samme rollen i Norge, selv om svenske medier ofte omtalte ham som «den norske Tegnell».

I Norge ble det i stedet flere etter hvert svært kjente ansikter - helseeksperter og helsepolitikere - som delte på ansvaret for å styre landet gjennom krisen.

(Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

Illojalt å være uenig med Tegnell

Fagdirektøren i norske FHI mottok både hatmeldinger og trusler fra svensker i etterkant av disputten med Giesecke og Tegnell.

«Jeg har blitt intervjuet av flere svenske medier og alle stiller spørsmål som støtter Sveriges strategi. Det virker som at man skal støtte sin egen regjering og strategi. Men Sverige går jo mot hele verden,» sa Forland til Aftenposten i mai.

Når forskning.no nå snakker med Forland så bekrefter han truslene han har mottatt fra Sverige. De har kommet på e-post, telefon og via Facebook.

Han mener, og har ment hele tiden, at årsaken til at Sverige ble så hardt rammet av koronaviruset er at det tok for lang tid før de slo til med harde tiltak.

- Jeg opplevde også at i starten var det ingen debatt i Sverige om strategien, sier han til forskning.no.

- Det ble oppfattet som illojalt å ikke være lojale. Også i mediene. Jeg opplevde at mediene i Sverige var ute etter å finne argumenter som støttet den svenske strategien. De stilte meg spørsmål som skulle bekrefte at svenskene hadde rett og vi i Norge tok feil.

- Effekten av de første koronatiltakene som vi gjorde i Norge ble jo egentlig mye sterkere enn vi hadde forventet.

Frode Forland

- Det virket som om alle trodde dette i Sverige. Så kom det et brekkpunkt på et eller annet tidspunkt.

Alle var usikre i begynnelsen

Helsetopper i Sverige, Norge, Finland og Danmark har hele tiden under koronakrisen hatt møter med hverandre om lag annenhver uke.

Fra de første møtene i fjor vår kan Forland nå fortelle om veldig stor usikkerhet hos ekspertene - også hos de svenske helsetoppene. Alle sto i en situasjon der de ikke visste hva som var det riktige å gjøre.

Helsetoppene

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt