AddToAny

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Den økonomiske rammen for et lønnsoppgjør er noe annet enn det som kommer inn på kontoen.
Dagsrevyen kunne søndag kveld melde at du får 2,7 prosent i lønnstillegg etter at LO og NHO var blitt enige i lønnsoppgjøret. Samtidig kunne de melde at det var gitt 2,25 kroner i et generelt tillegg, og 1 krone i lavlønnstillegg.

Alle med litt regnekunnskaper og kunnskap om hvor mange timer det er i året, kan finne ut at her er det noe som ikke stemmer.

Tarifftillegget utgjør 0,7 prosent

Vanligvis regner en at et arbeidsår inneholder 1950 timer. 1950 timer multiplisert med 2,25 kroner gir en 4400 kroner.

En gjennomsnittslønn for en industriarbeider er 506.600. Da vil lønnstillegget gi en lønnsvekst på rundt 0,9 prosent - som er forholdsvis langt fra det Dagsrevyen melder.

For å forstå lønnsoppgjøret må en skjønne hvordan en kommer fram til 2,7 prosent.

Den økonomiske rammen for oppgjøret er en ramme gitt med arbeidsgiverbriller. Rammen viser hvor mye større utgifter det blir for arbeidsgiveren. Det er ikke alltid det samme som hva arbeidstakeren får.

Den økonomiske rammen

Den økonomiske rammen for dette oppgjøret består av tre deler:

Overhenget: 1,0 %

Tarifftillegget: 0,7 % (Det er dette tillegget det ble forhandlet om i helga)

Lønnsglidning: 1,0%

= Totalt: 2,7 %

Overhenget er innvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør på lønnsveksten i år. Det er lønnsvekst som allerede er avtalt.

I FriFagbevegelses tariffleksikon kan du lese en mer utdypende forklaring på begrepet.

Lønnsoverhenget fra 2020 med virkning i 2021 er anslått til 1,0 prosent for industrien.

Tarifftillegget er anslått til 0,7 prosent. I vårt regneeksempel kom vi fram til at det var 0,9 prosent, men NHO som har regnet mer presist på dette mener at det er litt lavere.

Den siste faktoren som utgjør rammen for oppgjøret, er lønnsglidningen. NHO har anslått lønnsglidningen til 1,0 prosent. Til sammen gir dette en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret med 2,7 prosent.

Lønnsglidning og gjennomsnittslønn

Lønnsglidning er all lønnsvekst som skjer utenom lønnsoppgjørene. Her regnes inn resultatet av de lokale forhandlingene på hver enkelt bedrift. Alle ansiennitetsopprykk vil også bli regnet inn her.

Men hvis gamlingen med høy lønn slutter og blir erstattet av en billig ungdom, vil gjennomsnittslønna gå ned.

På grunn av den usikre situasjonen i norsk arbeidsliv under pandemien, er det stor usikkerhet knyttet til lønnsglidningen i år. Spesielt knyttet til det som kalles sammensetningseffekten.

En kan anta at det er de billige arbeiderne, de med kortest ansiennitet, som først blir permittert og sagt opp. Hvis de kommer tilbake i jobb vil gjennomsnittslønna gå ned.

Varehandelen i fjor hadde en stor lønnsvekst. En av grunnene til dette, var at det var de unge i billige deltidsstillinger som ble permittert og sagt opp.

Da gikk gjennomsnittslønna opp, uten at noen fikk mer inn på lønnskontoen.

Uregelmessige tillegg

I 2020 fikk industriarbeiderne mindre overtids- og skifttillegg enn året før. Dette trakk årslønnsveksten for industriarbeidere i NHO-området ned med 0,4 prosentpoeng.

Samtidig forsvant arbeidere med kortere ansiennitet ut porten. Da steig gjennomsnittslønna med 0,2 prosenpoeng.

NHO skriver at lønnsglidningen «favner foruten bidrag fra lokale forhandlinger, også blant annet endringer i uttelling fra garantiordninger, akkord og uregelmessige tillegg og sammensetningseffekter».

Image-text:

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlig enige om? FriFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Extra-info:

Overheng, tarifftillegg og lønnsglidning:

Gå til mediet

Flere saker fra HK-Nytt

Nå skal et nytt utvalg undersøke sammenhengen mellom kvinners arbeidsliv og helse.
HK-Nytt 18.03.2024
HK-Nytt 18.03.2024
I lønnsoppgjør skal fagforbunda sørge for at arbeidstakerne får sin del av kaka. Her har du en innføring i årets lønnsoppgjør.
HK-Nytt 18.03.2024
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har blitt 60 år. Les om hvordan Akan ble til.
HK-Nytt 18.03.2024
Fast eiendom
HK-Nytt 18.03.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt