AddToAny

Hvor skal pengene til å gjenreise Nesna komme fra? Svaret er enkelt.

Nord fikk overført 130 millioner fra eieren for videre drift av campus Nesna. Da Nord ikke lenger så seg villig til å drive høyere utdanning på Nesna, burde pengene blitt betalt tilbake.
Fra det ble kjent at Støre-regjeringen vil gjenreise høgere utdanning på Nesna, har flere mektige toppledere fra akademia, som UiO rektor Svein Stølen, UiT-rektor Dag Rune Olsen og Norsk studentorganisasjond (NSO) leder Tuva Todnem Lund uttalt seg negativt i Khrono om problematikken rundt finansieringen.

I tillegg har vi hørt grublinger og sour grapes fra politikere som Sivert Bjørnstad (FRP) i Dagbladet og tidligere kunnskapsminister Henrik Asheim (Høyre) i Khrono. De uttaler bekymring over at en gjenreising kan ta vekk midler fra andre etablerte institusjoners muligheter for blant annet å konkurrere internasjonalt. For å korrigere historieløsheten til de som nå roper høyest i media og gi et helhetlig blikk og et komplett svar må vi tilbake i tid.

Rett før valget høsten 2021 gav Nokut-leder Kristin Vinje et overblikk i Khrono og Forskerforum der hun beskrev reformene i høyere utdanning fra Kvalitetsreformen i 2001. Hun gav en rosenrød beskrivelse av resultatene og konkludert at; Det er vanskelig å se for seg at man skal gå helt bort fra prinsippene om mål- og resultatstyring.

Mål og resultatstyring, også kjent som New Public Mangement er tatt direkte fra big business verden. Men hun glemte å nevne en ting, ved å fjerne mye av det som hun beskrev som detalj styring, gikk høgere utdanning i Norge fra å være et statsfinansiert organ med studenter jevnt distribuert utover landet til en situasjon der institusjonene nå måtte konkurrere med hverandre om studentene. Vi gikk fra å være en utdanningsinstitusjon til å bli et firma, og alt det medfører.

Høsten 2001 da jeg ble ansatt ved tidligere Høgskolen i Nesna (HiNe) hadde vi 1520 studenter. Befolkningen på tettstedet ble nesten fordoblet da høst semesteret startet og på åpningsdagen var idrettshallen fylt opp av studenter og lærere. Høgskolen måtte i årevis komme opp med midlertidige kontorløsninger for å skaffe nok kontorplasser til alle ansatte.

Dette var bakgrunnen for en mangeårig kamp og byggingen av et nytt G-bygg i 2006 til 500 millioner kroner, med nye kontorfasiliteter, kantine og undervisningsrom som black box, møterom med mere. Men, med Kvalitetsreformen i 2001 kunne plutselig utdanningsinstitusjonene selv velge hvor mange studenter de vil ta inn på deres studier. Dermed startet en slusing av studenter fra de mindre institusjonene i distriktene og til de store bynære institusjonene, nå med et utall parallelle klasser eller ingen «tak» på klassestørrelser.

Andre negative konsekvenser var akutte kriser for mangel på studentboliger i storbyene, priser på privat hybelleie gikk til værs, og vil jeg påstå, en reduksjon av kvalitet i undervisningen. De som så gevinsten var institusjonene som nå kunne få bedre uttelling på studenttall, storby- hybeleiere og bygge bransjen. Om en sentral institusjon tar opp dobbelt så mange studenter som det er plass til garanterer man seg også mot at det naturlige frafallet ikke vises i statistikken for gjennomføringsgrad.

Nesnas agn og bytte

I forkant av fusjonen mellom HiNe, Universitet i Nordland og Høgskolen i Nord Trøndelag, ble det presentert av daværende Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en type business modell som kalles for en roll-up merger; når to eller flere firmaer blir enige om at det vil være til alles beste å slå seg sammen for å danne èn sterkere, mer robust enhet med en forventet vekst til alle tidligere enheter. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord Trøndelag planla imidlertid en hostile takeover. Som når et pengerikt firma eller fond kjøper opp en kontrollerende mengde aksjer i et konkurrerende firma for deretter å legge det ned. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord Trøndelag presenterte HiNe et roll-up merger senario men planla egentlig en hostile takeover. Dette er en meget kynisk og skadende måtte å drive business på men veldig populært på Wall Street. HiNe hadde ikke en sjans i dette skuespillet.

I mitt debatt innlegg i Universitetsavisa skrev jeg at Campus Nesna med vilje ble bygget ned for å gi Nord universitet en unnskyldning for å måtte legge oss ned. Men hvorfor legge ned en høyst oppegående og velfungerende selvstendig campus med høy kvalitet, fullt støtteapparat og stort vekst potensiale? Et ord; penger. Med fusjonen ble Nesnas statlige bevilgning på 130 årlige millioner direkte overført til banken (universitetsledelsen) i Bodø. Etter 100 års drift av en selvstendig institusjon satt vi på Helgeland og Nesna igjen med ingenting.

Så, når topplederne i akademia så sterkt går ut i media og viser bekymring over hvor pengene til gjenreising av høyere utdanning på Nesna skal komme fra, svaret er enkelt. Fra Nord. Akkurat som Sp-politiker Marit Arnstad, en meget dyktig advokat, mener i sitt intervju i Khrono i mai i år.

Nord fikk overført 130 millioner fra eieren for videre drift av campus Nesna. Da Nord ikke lenger så seg villig til å drive høyere utdanning på Nesna, burde pengene blitt betalt tilbake. Det har de ikke gjort så langt. Kanskje den nye regjeringen kan se nærmere på saken?

Le s også:

Image-text:

Rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen ble møtt av demonstranter da hun besøkte Nesna ved studiestart høsten 2019. Foto: Hans Petter Sørensen/Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt