Pedersen definerer «tyskerjenter» som kvinner som hadde eller ble mistenkt for å ha sosial omgang med menn i tysk tjeneste.
- En vid definisjon medfører at antall «tyskerjenter» blir noe høyere. Andres tall baserer seg på gjetninger eller gjentakelse av andres gjetninger, sier han til forskning.no.
Det er vanlig å si at det var mellom 30 000 og 50 000 norske kvinner som var såkalte tyskerjenter. Pedersen har ikke tro på at anslaget er riktig og viser til krigsbarna - barn som ble født under krigen med tysk far og norsk mor.
- Krigsbarnutvalget kom med en utredning om krigsbarna i 1945, og diskuterte blant annet om de skulle sendes til Australia. Da gjettet de på dette antallet. Estimatet var basert på antall krigsbarn, som var for lavt, og en selvfølgelighet - nemlig at langt fra alle «tyskerjenter» fødte krigsbarn.
Slik telles «tyskerjenter»
Pedersens utgangspunkt er beregningen til den danske historikeren Anette Warring, som har forsket på danske kvinner med forhold til tyske soldater. Hun intervjuet 200 såkalte tyskerjenter som ble oppfattet som prostituerte eller løsaktige. Warring fant ut at 10 prosent hadde barn med tyskere. Deretter ganget hun opp 5500 danske krigsbarn med 10, og estimerte at det var rundt 50 000 danske «tyskerjenter».
- Jeg benyttet metoden til Warring, men utvalget mitt er mer sammensatt, og består av rundt 1000 kvinner internert på Hovedøya. Kvinnene på Hovedøya var en salig blanding av «løsaktige» kvinner og seriøse og forlovede kvinner, forklarer Pedersen.
(Foto: Av Wilhelm Joys Andersen from Oslo, Norway - HovedøyaUploaded by Arsenikk, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12052099)
Resultatet han fikk stemte med de danske funnene. Han fant at 10 prosent av «tyskerjentene» på Ho