- Vi var kompiser, så jeg hadde full tiltro til ham. Jeg anså ham som hel ved, sier Nøkland.
Den gang da visste ikke Nøkland at Larsen var i ferd med å lande gullkantede kontrakter som underleverandør for Norges største omsorgsselskap Aleris, som i dag heter Stendi.
- Han sa bare at han hadde fått en veldig stor kunde. Da sa jeg at han måtte passe seg så han ikke bare hadde én.
Nøkland visste heller ikke at historien skulle ende med bedragerianmeldelse, Økokrim-etterforskning og forgreininger til en av Norgeshistoriens største arbeidsrettssaker.
- Alle tiders
De to ble først kjent et tiår tidligere, på pauserommet hos Falken i Porsgrunn hvor Larsen jobbet som alarmmontør og Nøkland hadde ansvaret for lokalavdelingen av Falken miljøsikring. Da Larsen senere ble arbeidsledig, ansatte Nøkland ham som arbeidsleder hos seg.
- Han var bare helt alle tiders. Så lojal at jeg har ikke sett maken. Han sto på dag og natt, jeg måtte nesten jage ham hjem.
Nøkland skiftet beite etter hvert, men noen år senere møttes de to igjen sosialt. Det ble jevnlige kaffebesøk og et voksende vennskap, så da Larsen ba om hjelp til å kjøpe et hus på Nenset i Skien, trengte ikke Nøkland mye tid til å tenke seg om. En leietaker sto allerede klar til å leie hele huset - bare Larsen fikk kjøpt det. Det var en forretning som umulig kunne slå feil.
Leietakeren var nemlig et stort og respektert selskap: Aleris Ungplan & BOI AS, siden 2019 kjent under navnet Stendi AS under nye eiere.
Huset på Nenset skulle brukes som bolig for personer plassert i tiltak på grunn av rus, barnevern eller psykisk helse. Mesteparten av omsetningen i Aleris kommer fra avtaler om å drive slike tiltak og andre omsorgstjenester på vegne av kommuner og statlige aktører som UDI og Bufdir.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Åge Nøkland ved hytta som har blitt stridens eple for to tidligere venner.
Tori Aarseth
Huset på Nenset som Nøkland gikk inn med fire millioner kroner for å hjelpe Larsen å kjøpe i 2013, har siden gått ut av Larsens eie. FriFagbevegelse møter i stedet Nøkland i et ganske nytt hyttefelt i sommerparadiset Stavern. Her ligger hytta som etter hvert har blitt stridens eple for de to tidligere vennene. På papiret eier Larsen heller ikke hytta lenger, men Nøkland forsøker likevel å få den tvangssolgt.
Skagerak blir til
Det hele begynner i juli 2012. Larsen, som opprinnelig var rørlegger av yrke, hadde jobbet en periode for Aleris som ufaglært miljøarbeider på omsorgsbolig. Denne sommeren starter imidlertid et annet samarbeid: Larsen leverer sin første leasingbil til Aleris via et nystartet selskap - Skagerak Entreprise Eiendom AS.
De neste årene ekspanderer Larsen forretningene sine i en rasende fart. Han begynner å kjøpe opp boliger som skal leies ut til Aleris, flere forretningspartnere kommer til på eiersiden og nye selskaper blir stiftet eller kjøpt opp.
Like før sommeren 2014 signerer Larsen en ny avtale med Aleris. Fra nå av skal Skien-mannen være eneleverandør av leasingbiler til omsorgsselskapet. Fem måneder senere inngås det også en avtale om leie av boliger, etter hvert med en ramme på opptil 30 millioner kroner.
I et avtalevedlegg som FriFagbevegelse har sett, takker daværende økonomidirektør for godt samarbeid med Larsen så langt, og legger til at «Aleris setter stor pris (på) kvalitetsorienterte leverandører».
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Huset på Nenset skulle brukes som omsorgsbolig.
Tori Aarseth
Ingen innsyn
På sin kant sitter Nøkland med en ganske annen oppfatning av Kim Richard Larsen som forretningspartner. Vennskapet mellom dem har allerede begynt å surne. I utgangspunktet hadde planen vært at de to skulle drive business sammen, men det tar ikke lang tid før Nøkland ombestemmer seg.
- Da tok jeg en alvorsprat med Kim, og vi ble enige om at de fire millionene jeg hadde satt inn skulle anses som et lån, sier Nøkland.
Dette var like før jul i 2013. Siden da har Nøkland forsøkt å få igjen pengene fra Larsen, uten hell. Formelt hadde han sikring i form av en aksjepost på ti prosent i Skagerak-Entreprise Eiendom AS, som nå er slått konkurs. Nøkland fikk likevel ikke det innsynet en aksjeeier skal ha, ifølge ham selv.
- Jeg fikk ikke et eneste dokument. Det ble ikke avholdt generalforsamling heller. I 2017 insisterte jeg på at vi skulle ha det, men det endte bare med at vi tok en kopp kaffe, for det forelå ikke noe regnskap eller annet å ta stilling til.
- Kim agerte helt på egen hånd, legger Nøkland til.
- Visste du i det minste hva selskapet du var medeier i drev med?
- Nei. Ikke egentlig, men jeg hadde en anelse. Slik det virket på meg, så gikk dri
