Fagpressenytt

Enkelte vil hevde at politiet sliter med et dårlig omdømme. Dette kan blant annet ha sitt utspring i minimale ressurser, dårlig geografisk spredning, underbemanning og sentralisering, for å nevne noe. Muligheten for å få hjelp når det er prekært og nødvendig vil mange hevde er forholdsvis begrenset. Likevel scorer politiet høyt på publikumsundersøkelser. Sett i forhold til politiets manglende ressurser og medieoppslag om manglende respons, kan dette synes som et merkelig fenomen. Politiet vil for de aller fleste representere trygghet. Noe som kan bevare og verne om det eksisterende. Det som står mellom vanlige lovlydige borgere og anarki.
I noen tilfeller blir politiet fremstilt som helter som har gjort en stor bragd.
Dette kan være tilfelle i forbindelse med pågripelse av personer som oppfattes som farlige for omgivelsene. Eller at politiet leder en stor redningsaksjon og ved sin resolutte ledelse og inntreden bidrar til å redde menneskeliv. Dette oppfattes positivt og det vil bidra til at politiets omdømme styrkes.
I andre tilfeller blir politiet fremstilt som syndebukker. Dette kan være i tilfeller når det hevdes at politiet burde ha vist bedre dømmekraft enn tilfellet var i en konkret situasjon. Et eksempel på dette kan være at noen blir overfalt i sitt eget hjem. De ringer politiet som av forskjellige årsaker ikke oppfatter situasjonens alvor og det fører til at noen blir alvorlig kvestet eller i verste fall drept.
Av erfaring kan politiet hevde at dette er godt mediestoff. Media sørger for at saken i størst mulig grad blir holdt levende i lengst mulig tid. I denne typen saker kan det dessverre vir