Vi har tidligere skrevet om at det er en differanse på 70 000 kvinner mellom det høyeste og laveste anslaget over «tyskerjenter» i Norge.
Kåre Olsen, forfatter av boka Krigens barn - de norske krigsbarna og deres mødre mener det dreier seg om 30 000 til 50 000, mens historiker Terje A. Pedersen sier minst 100 000 kvinner.
- Ved å nedjustere antall tyskerjenter vil man nedtone samkvemmet mellom okkupant og de okkuperte. Dette samkvemmet passer jo dårlig inn i historien om motstand mot okkupasjonen, sier Pedersen, som er forfatter av boka Vi kalte dem tyskertøser.
Norske kvinner fikk advarsel på radio
Kåre Olsen forteller at en norsk radiosending på BBC i 1941 kom med en advarsel til norske kvinner som hadde kontakt med tyske soldater:
- De måtte regne med å bli straffet for resten av sin levetid. Advarselen var trolig basert på nyheter hjemmefra om at stadig flere kvinner var sammen med tyske soldater. Dette kunne rokke ved oppfatningen internasjonalt, om at det norske folk sto samlet mot den tyske okkupantmakten.
- Det kunne tvert imot utgjøre en trussel mot eksilmyndighetenes og hjemmefrontens legitimitet som representanter for det norske folks vilje. Det kan være jeg overdriver litt, men jentene var en trussel slik forholdene ble oppfattet, forteller Olsen.
Pedersen mener «tyskerjentene» som fenomen rokker ved den klassiske svart-hvite fremstillingen av motstand og isfront mot tyskerne under okkupasjonen.
- Vanlige norske kvinner oppdaget at okkupasjonssoldatene faktisk var mennesker som de kunne bli glad i. Norsk propaganda fra London under krigen påstod jo at det var svært få norske kvinner som gikk med tyskerne, nettopp for å vise at nordmennene stod sammen om å avvise okkupasjonssoldatene.
- Sannheten er at selv om svært få nordmenn, inkludert «tyskerjentene» ønsket at tysk