- T aliban gir meg ikke lov til å gå på jobb, forteller Tareen Nabizada.
Bistandsaktuelt møter henne hjemme i leiligheten i sentrum av Kabul, hvor hun surfer på internett. Tareen har to sønner og tre døtre under elleve år. Alle går på skolen. Både hun og ektemannen arbeider i barnehagedirektoratet, mannen som kokk, hun selv som leder for direktoratet underlagt Afghanistans innenriksdepartement. Nå er begge hjemme, de har ikke vært på jobb siden Taliban tok kontrollen og eks-president Ashraf Ghani flyktet landet.
Ingen av dem har fått noen klar beskjed fra Taliban om de kan komme tilbake på jobb - og de har heller ikke fått lønn de to siste to månedene.
- Vi er en familie på sju, og er redde for ikke å klare husholdningsutgiftene, forteller Tareen.
Hun er ikke den eneste som er bekymret for jobben. Flere hundre tusen kvinner har holdt seg hjemme fra jobben siden Taliban kunngjorde sin nye regjering. Tareen forteller at mange er kvinner som har mistet ektemenn, brødre eller fedre i krigen de siste 20 årene, og at disse enkene strever med å klare utgiftene til å forsørge barna sine.
- Mange av vennene mine er bekymret for hvordan det skal gå med barnas utdannelse, for deres framtid. Vi håper at Taliban vil la oss fortsette å arbeide.
Men det er fortsatt uavklart om kvinnelige ansatte vil få lov til å jobbe. Det gjelder innen en rekke sektorer, fra departementer, til skoler og universiteter, til politiet og hæren.
- Pliktfølelse og entusiasme
Ifølge en forskningsrapport fra Oxford Development Studies er Afghanistan et av de farligste landene for kvinner, og har den sjette laveste kvinnesysselsettingen i verden.
I en annen rapport, fra Brookings Institute, påpekes det at kvinner utgjorde 21 prosent av offentlige ansatte i 2020, mot null under den forrige Taliban-regjeringen fra 1996 til 2001. 16 prosent av kvinnene i offentlig sektor jobbet i ledende stillinger.
Tareen sier at alle kvinner som arbeider på offentlige kontorer kjennetegnes av pliktfølelse og entusiasme, og at Taliban ikke må la dem sitte arbeidsløse hjemme. Mange av dem er dessuten eneforsørgere, påpeker hun.
Afghanistans økonomi har kollapset etter at den internasjonale støtten ble skrudd av etter Talibans maktovertakelse. I denne situasjonen ser Tareen ingen muligheter til å starte opp noe som kan gi litt inntekter. Hennes største bekymring nå er hvordan hun skal klare å brødfø familien.
- Vi har ikke fått lønn på to måneder, og inflasjonen er skyhøy. Jeg har ingen anelse om hva som blir vår families framtid, sier Tareen.
- Taliban har et stort ansvar
- Det er gjort store framskritt for kvinner de siste 20 årene. Det gjelder særlig innen utdanning og kvinners politiske deltakelse, og selvfølgelig i yrkeslivet. Det er viktig at alle gode krefter nå jobber for at framskrittene ikke forsvinner, sier Jamila Afghani til Bistandsaktuelt.
Hun er styremedlem i Women's International League for Peace and Freedom (WILPF) og har kjempet for afghanske kvinners rettigheter i en årrekke. Al Jazeera beskriver henne som en av de mest fremtredende kvinneaktivistene i landet. I 2019 var hun til stede under fredssamtalene mellom Taliban og tidligere afghanske ledere i Doha. Fra 2015 til 2017 var hun også fungerende sosialminister i tidligere president Ashraf Ghanis regjering.
Hun sier at det internasjonale samfunnet og alle afghanere sammen har et ansvar for at alle framskrittene i Afghanistan nå ikke går tapt.
- Taliban har et stor ansvar. De har makten og bør blant annet bidra til å opprettholde
