Når akademisk frihet utfordres, handler det alltid om spesifikke saker. For NLA nå handler det fremfor alt om synet på likekjønnet samliv. Vi vet at to søkere til stillinger ble avvist, en teolog som hadde et annet syn på homofilt samliv enn det NLA har nedfelt i verdidokumentet, og en pedagog fordi hun levde i et likekjønnet forhold. Vi vet videre at høyskolen påberoper seg retten til å begrense den akademiske friheten i forhold til spesifikke saker som eierne er opptatt av, med de konsekvenser det kan få for et ansettelsesforhold. Dette har rektor Sigbjørn Sødal argumentert for i media. Akkurat nå handler det om retten til å avvise jobbsøkere som ikke er negative til homofilt samliv.
De fem NLA-lærerne har ikke svart på mine spørsmål: Mener de at det er rett av NLA å avvise jobbsøkere som lever i likekjønnet forhold, eller som støtter en slik samlivsform? Eller mener de at NLA i den akademiske frihetens navn, både bør og vil tjene på at samlivsetisk mangfold er representert ved høyskolen? Deres innlegg kan leses som en støtte for høyskolens krav om retten til å begrense den akademiske friheten i ideologiske enkeltsaker. Det kan også leses som en støtte til mitt anliggende om at den akademiske friheten må være allmenn, og at den ikke først kan begynne når potensielle uenighetskandidater er sortert bort i ansettelsesprosessen. Men hva de egentlig mener, forblir uklart.
Image-text:
Kapellet er sentralt plassert på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen. Foto: Paul S. Amundsen