AddToAny

Hva innebærer en fallskade?

Hva innebærer en fallskade?
Bruddskader som følge av fall endrer livet til mange eldre. De går fra å være aktive og selvhjulpne til å trenge omsorg og pleie.
Hovedbudskap

Eldre som faller, har høy risiko for alvorlige bruddskader. Skader kan føre til tap av funksjon og selvstendighet, og de kan være livstruende.

Mange underliggende årsaker til fall kan forebygges. Vi kan behandle underliggende medisinske tilstander, rydde opp i legemidler, trene styrke og balanse og gjøre hjemmet tryggere. I tillegg kan skaderisikoen reduseres ved å behandle beinskjørhet. Systematisk kartlegging av fall- og bruddrisiko hos risikopasienter reduserer skader.

Alle sykepleiere kjenner lyden av en pasient som faller, og har funnet eldre pasienter liggende på gulvet. Dere observerer hvem som er ustødige, og gjenkjenner hvem som er i risikosonen for å falle.

Sykepleiere er nærmest pasientene og ser hva fallskader betyr for den enkelte. Mange fall resulterer i brudd. De av dere som arbeider på legevakter og ved ortopediske avdelinger, har sett hvor mye lidelse og funksjonssvikt bruddskader medfører. Og alle som arbeider med rehabilitering og pleie i kommunene, vet at fall og brudd endrer livet. Mange eldre går fra å være aktive og selvhjulpne til å trenge daglig omsorg og pleie.

Fall hos eldre er et stort problem

Fallskader er vanlig blant eldre, og omtrent halvparten av eldre som bor hjemme, faller årlig (1). Fra kommunehelsetjenesten vet vi at opp mot 40 prosent av innleggelsene på sykehjem skjer i etterkant av fall (2).

Hoftebrudd er en alvorlig og vanlig fallskade, som nesten bare rammer eldre, og særlig utsatt er de som er skrøpelige eller har beinskjørhet. Om lag halvparten av hjemmeboende eldre som får et hoftebrudd, kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før skaden med tanke på gangfunksjon og å være selvhjulpen hjemme (3, 4). Ifølge det nasjonale hoftebruddregisteret dør 24 prosent av pasientene med hoftebrudd i løpet av det første året etter skaden. Norge har også en av verdens høyeste forekomster av hoftebrudd med cirka 9000 brudd årlig.

Hoftebrudd er kostnadskrevende

Hoftebrudd er en av de mest kostnadskrevende diagnosene i Norge. Et gjennomsnittlig hoftebrudd ble for ti år siden beregnet å koste cirka 540 000 kroner bare i løpet av det første året, og det koster nå sannsynligvis totalt mer enn 1 million kroner per brudd (6). Mesteparten av disse kostnadene er knyttet til kommunale tjenester som hjemmebasert omsorg, rehabilitering og sykehjem.

Forebyggende arbeid kommer til å bli veldig viktig for å holde hodet over vannet i helsetjenestene.

Vi vet at befolkningen over 80 år vil øke dramatisk over de neste tiårene når de store etterkrigskullene går inn i alderdommen. Så selv om risikoen for at den enkelte eldre skal få et brudd er redusert de senere årene (7, 8), forventer vi at det totale antallet hoftebrudd vil øke betydelig (9) fordi det blir så mange 80- og 90-åringer. Vi forbereder oss på en formidabel eldrebølge, og forebyggende arbeid kommer til å bli veldig viktig for å holde hodet over vannet i helsetjenestene.

Hvorfor faller eldre?

En viktig årsak til at mange faller mer med alderen, er at de blir mer skrøpelige. Å bli skrøpelig innebærer blant annet at en taper muskelstyrke og blir mer sårbar for sykdom og skader. Dette skjer i ulik grad hos eldre og avhenger i stor grad av livsførsel, ernæring og fysisk aktivitet.

En rekke underliggende medisinske tilstander bidrar til utvikling av skrøpelighet. Sykdom kan gi redusert balanse, oppmerksomhet og blodsirkulasjon til hjernen. Sykdom kan også føre til at bevegelsesapparatet ikke fungerer så godt som tidligere. God gangfunksjon er avhengig av alle disse elementene.

Mange eldre bruker legemidler som øker fallrisikoen gjennom å påvirke hjernens funksjon. Legemidler kan svekke skjel

Les mer

Flere saker fra Sykepleien

Andrzej Gorecki er sykmeldt, men får ikke sykepenger. Han forstår ikke hvorfor.
Sykepleien 20.02.2024
Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.
Sykepleien 06.12.2023
Det finnes ikke en stor reserve av sykepleiere, viser denne studien. De aller fleste har relevante stillinger, selv om de ikke arbeider med direkte pasientkontakt.
Sykepleien 13.10.2023
DU VET KANSKJE at du har pensjonen din i KLP og at du har «offentlig tjenestepensjon», men vet du hva dette egentlig betyr for deg?
Sykepleien 13.10.2023
Sykepleie er som jazz. Hva kjennetegner jazz? Improvisasjon.
Sykepleien 28.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt