AddToAny

Hva hindrer fagfolk i å avdekke vold og overgrep blant barn?

Det offentlige hjelpeapparatet klarer dessverre ofte ikke å oppdage hvilke barn som er utsatt for vold og overgrep. Dermed klarer vi heller ikke å gi den hjelpen som trengs, skriver Ane Ugland Albæk og kolleger.
Mange barn i Norge utsettes for vold og overgrep uten at noen klarer å oppdage det. For en del av disse barna fører det til store psykiske og fysiske helseproblemer som også kan forfølge dem inn i voksen alder. Vi vet at når utsatte barn får beskyttelse og virksom behandling, reduseres risikoen for at krenkelsene de har opplevd utvikler seg til kroniske traumer. Men det forutsetter at vi klarer å finne disse barna. Forskning tilsier dessverre at vi ofte svikter her, og at over halvparten av utsatte barn ikke forteller noe før langt inn i voksen alder, til tross for at mange er i kontakt med hjelpeapparatet.

Hvorfor det er slik har vi undersøkt i en ny studie. Sosialarbeidere i barnevernet og psykologspesialister i avdeling for barn og unges psykiske helse har blitt intervjuet om hvordan de opplever det å utforske om barn har vært utsatt for vold, overgrep eller andre krenkelser (Albæk, Binder & Milde, 2019).

Vår konklusjon er at det er vanskelig å lykkes med dette arbeidet fordi fagfolk opplever det som ekstremt belastende å utforske alvorlige krenkelser. De støter på hindringer i systemet som manglende påvirkning og kontroll. De møter også på hindringer i seg selv i form av tvil, vanskelige følelser og dilemmaer. Når det er så krevende for de profesjonelle å avdekke barns belastninger, regner vi med at disse utfordringene gjelder for alle voksne som er i kontakt med barn.

Forskning på hva fagfolk opplever som hindringer for å oppdage og hjelpe barn, kan gi oss viktig informasjon om hvordan vi kan overvinne dagens utfordringer. La oss se på resultatene fra vår studie, som gir et innblikk både i tjenesteorganisering, selve avdekkingens kompleksitet og fagfolks reaksjoner.

«Som å kaste seg ut i et mørkt hav av følelser»

Det å utforske hva barn kan ha blitt utsatt for, er som å kaste seg ut i et mørkt hav av følelser. Dette er vårt hovedfunn. Deltakerne syntes det var følelsesmessig belastende å forholde seg til barnemishandling og barnas fortellinger om det, men når de forsøkte å beskytte seg selv fikk de dårlig samvittighet for at de ikke tok del i barnas smerte.

De bekymret seg for om de var kompetente nok og var i konstant tvil om sine tolkninger av barnas svar og atferd. Ofte følte deltakerne at de gjorde det motsatte av å hjelpe barnet, som når deres spørsmål om vold og overgrep kunne påføre barna flere belastninger. De kunne føle seg slemme for å ha påført barnet ubehag. De kunne også føle seg skamfulle over at de ikke hadde klart å gi tilstrekkelig hjelp.

Deltakerne snakket mye om at de opplevde at de sviktet barna; enten ved å bryte taushetsplikten, at de ikke klare å beskytte dem mot videre krenkelser, eller ved å overlate dem til andre. Ikke minst, så uttrykte deltakerne frustrasjon da for mange arbeidsoppgaver og press mot feilaktige prioriteringer hindret dem i å gjøre en god jobb. Oppsummert, så beskrev deltakerne skyldfølelse og anger fordi barna ikke fikk så god hjelp og omsorg som deltakerne mente de trengte og fortjente.

I analysen vår har vi beskrevet deltakernes reaksjoner i fem temaer: (1) å møte barns lidelse forårsaket av voksne, (2) føler seg slemme, (3) i tvil om egne evner og ferdighe

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Psykoterapien fokuserer mye på store følelser som sinne, sorg og glede, og glemmer de mykere følelsene som sinnsro, mener den tyske psykologen Hilarion Petzold. Han sier fremtidens psykoterapi bør engasjere seg mer i omgivelsene.
Psykologisk.no 23.07.2019
Gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, eller gratis barnehage for alle, er et viktig psykisk helse-fremmende tiltak, skriver Arne Holte.
Psykologisk.no 23.07.2019
God søvnkvalitet er viktig for alle, og betyr mer enn hvor lenge du sover. Det er vanlig å tro at behovet for søvn reduseres etter hvert som vi blir eldre, men det stemmer faktisk ikke, skriver Bjørn Bjorvatn i boken «Skiftarbeid og søvn».
Psykologisk.no 22.07.2019
Behandlingsmetoden Child-Parent Psychotherapy er et lovende tilbud for barn under seks år som har vært utsatt for vold eller andre traumatiske erfaringer, skriver Silje Marie Haga og kolleger.
Psykologisk.no 12.07.2019
Hva innebærer recovery, eller bedringsprosesser, som vi ofte sier på norsk, for folk med alvorlige psykiske lidelser? spør Marius Veseth.
Psykologisk.no 12.07.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt