For hvordan blir vi egentlig bedre utøvere i profesjonene våre? En bedre lege eller lærer, journalist eller jurist, eller alle de andre profesjonsutøverne som i stor grad er viktige personer både i samfunnet for øvrig og for meg og deg på individnivå. Er det kun snakk om tid, det vil si å ha levd et liv som gjør deg bedre rustet til å vurdere situasjoner og ta beslutninger?
I sitt innlegg understreker Rashidi viktigheten av å ikke legge for mye vekt på enkelthistorier for å kunne ta avgjørelser som lege. De kan farge din forståelse av situasjonen, slik at noe blir tillagt enorm betydning mens annet kan bli bagatellisert. Både de bevisste og ubevisste livserfaringene skal vi være forsiktige med. Likevel påstår Rashidi at brukt på riktig måte kan livserfaringer være en ressurs i profesjonsutøvelsen.
Som profesjonsutdanner er jeg langt på vei enig. Det er mange likheter mellom de forskjellige profesjonene og hvordan profesjonsutøvelsen kan bli styrket over tid. Men dette må bli utdypet, og jeg tar gjerne Rashidis legeeksempel so
