AddToAny

Hva er klimapsykologi?

Hva er klimapsykologi?
Klimapsykologi er i hovedsak en anvendt del av psykologien, der psykologer prøver å forstå og påvirke psykologien bak klimaforandringene, skriver Knut Ivar Karevold, Per Espen Stoknes og Gry Stålsett ved Institutt for Klimapsykologi.
Forfatterinfo

Knut Ivar Karevold

Knut Ivar Karevold er psykolog med doktorgrad i økonomisk psykologi og atferdsøkonomi. Han var Fulbright-gjesteforsker ved Harvard Business School (2013-2014), og har tidligere hatt stillinger som førsteamanuensis og kursleder ved Handelshøyskolen BI og Universitet i Oslo (2002-2018). Karevold har 30 års erfaring som organisasjonspsykolog, og var tidligere direktør og partner i GreeNudge.

Per Espen Stoknes

Per Espen Stoknes er psykolog med doktorgrad i økonomi. Han er førsteamanuensis ved og leder for Senter for grønn vekst ved Handelshøyskolen BI. Han er Global TED-foredragsholder og forfatter av seks fagbøker - inkludert Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Stoknes er sosial entrepenør og med-gründer i GasPlas AS. Han er også varerepresentant for MDG på Stortinget.

Gry Stålsett

Gry Stålsett er psykolog med doktorgrad i eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Hun er førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo og spesialpsykolog ved Modum Bad.

I Norge og resten av verden er mange opptatt av klimaendringene og hvordan vi kan forhindre dem. Klimapsykologi er følgelig blitt en naturlig ny del av psykologien. Hva går egentlig klimapsykologi ut på?

Vi ønsker å belyse dette spørsmålet fra flere synsvinkler. Vi starter med oss selv og vår egen klimapsykologiske praksis. Videre oppsummerer vi nyere forskning innenfor klimapsykologi, gir en kort oversikt over eksisterende faglitteratur og klimapsykologisk virksomhet i Norge og internasjonalt, og gjennomgår hvilke utdannings- og opplæringsmuligheter som finnes. Vi har også sett på hva de nordiske psykologiforeningene er opptatt av. Vi avslutter med en drøfting av rammene for klimapsykologien.

Oversikten vår er basert på en kvalitativ vurdering av feltet. Vi har søkt oss frem til relevante publikasjoner og nettsteder, og analysert hvordan klimapsykologi defineres og avgrenses. Oppsummeringen tar sikte på å formidle et grovt oversiktsbilde av feltet, slik at interesserte leserne kan orientere seg videre på egen hånd. Vi har ikke hatt som mål å kvalifisere eller evaluere hvert enkelt bidrag ut fra forskningsmessige eller praktiske kriterier, eller å problematisere hvor godt psykologien som fag blir anvendt på det aktuelle området. Hovedhensikten er å ramme inn og avgrense klimapsykologien for et norsk publikum og skape interesse for denne delen av faget vårt.

Vår virksomhet: Klimapsykologene og Institutt for Klimapsykologi

Høsten 2019 etablerte vi virksomheten Institutt for klimapsykologi AS og vi kaller oss Klimapsykologene. Utgangspunktet er at hver av oss har arbeidet med klimapsykologi og miljømessig bærekraft i flere år. Vi er tre psykologer med doktorgrad i psykologi, økonomi og økonomisk psykologi, og vi bruker forskningsbasert kunnskap til intervensjoner for økt klimaforståelse, mer klimavennlige valg og bedre mestring av klimaforandringene.

Virksomheten vår omfatter foredrag, kurs, utdanning, verktøy, analyser og forskning. Som denne artikkelen vil vise, legger vi vekt på de samme hovedproblemstillingene som den øvrige klimapsykologien: 1) hvordan folk oppfatter klimaforandringene og hvorfor de benektes, 2) hvordan vi kan påvirke folk til mer klimavennlige valg, slik at naturen bevares og oppvarmingen av atmosfæren begrenses, og 3) hvordan vi kan hjelpe folk til å bli seg mer bevisst, og til å mestre, psykologiske reaksjoner på klimaforandringene.

Vår praksis 1: Hvorfor benekter folk klimaproblemet?

Per Espen Stoknes har interessert seg for klimapsykologi i nærmere 30 år. Han er mest kjent for boken What we think about when we try not to think about global warming (Stoknes, 2015) og TED-foredraget om samme tema med over tre millioner fremvisninger per dags dato.

Stoknes har arbeidet med klimapsykologi ut fra både psykologiske og økonomiske perspektiv i rollen sin på Handelshøyskolen BI i over 15 år. Han leder nå Senter for grønn vekst ved BI, har utformet masterkurs med vekt på klima, psykologi og økonomi, og er en kjent foredragsholder. Han har også engasjert seg politisk og vært stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne en periode.

Et av de mest påfallende klimapsykologiske fenomenene er fornektelse. Det er fremdeles mange som ikke vil tro på at klimaforandringene faktisk skjer og at menneskelig aktivitet medvirker til oppvarming av atmosfæren. Blant forskere og andre har global oppvarming vært kjent i over 30 år, men det har vært vanskelig å skape konsensus om at dette faktisk er et problem og at menneskeheten må forenes om å få løst det.

Per Espen Stoknes er blant psykologene som prøver å forklare klimabenektelse og han foreslår fem forklaringer (Stoknes, 2015), på engelsk de fem D-ene: distance, doom, dissonance, denial og identity. Kort fortalt vil ikke folk forholde seg til klimaproblemet fordi det er mer behagelig å benekte det, konsekvensene er langt unna (tid og sted), konsekvensene er katastrofale, vi lar identiteten styre valgene, og det passer dårlig for oss å tenke på det som er negativt når vi vil ha det godt. Stoknes bygger argumentasjonen sin på kognitive og sosialpsykologiske referanser, og viser hvordan psykologisk forskning som vi kjenner godt fra andre sammenhenger kan forklare klimapsykologiske reaksjoner.

I en kommende bokutgivelse foreslår Stoknes flere økonomiske løsninger på klimaproblemet. Han har også skrevet flere artikler om klimapsykologi og klimaøkonomi.

Vår praksis 2: Bedre ubevisste klimavalg

Hvis folk ikke vil forholde seg til klimavalg i hverdagen, hva kan vi da gjøre med problemet? Knut Ivar Karevold har de siste seks årene jobbet med å påvirke folk til bedre ubevisste klimavalg gjennom atferdsøkonomiske virkemidler - populært kalt nudging (Thaler & Sunstein, 2009). Det psykologiske utgangspunktet for dette er at den økonomiske psykologien skiller mellom raske og analytiske valg. Mange kjenner til Kahnemans skille mellom System 1 og 2 og boken Tenke, fort og sakte (Kahneman, 2011). De raske valgene skjer ubevisst, assosiativt og impulsivt uten at vi tenker oss så nøye om, og kan dermed påvirkes ved å endre på beslutningsarkitekturen (Thaler & Sunstein, 2009) i valgets øyeblikk. Beslutningsarkitektur vil si hvordan valgsituasjonen er utformet: hvilke alternativer kommer først, hva er rekkefølgen på alternativene og hvilke opplysninger finnes om alternativene.

Denne innfallsvinkelen til klimapsykologi forflytter dermed klimaansvaret fra enkeltpersoner til virksomheter og myndigheter som har mulighet til å utforme beslutningsarkitekturen. Folk skal slippe å føle på klimaansvar, klimaskyld og klimaskam for at de ikke gjør nok. Perspektivet er at folk allerede gjør så mye annet, slik at de blir for krevende å ta mange aktive klimavalg i en fullpakket hverdag. Men hvilke valg skal da påvirkes? Siden de største utslippene kommer fra mat, transport og bygg, blir spørsmålet om disse valgene kan la seg forme av beslutningsarkitekturen og atferdsøkonomiske virkemidler?

Karevold sin praksis innenfor klimapsykologi har i hovedsak dreid seg om å påvirke folks valg av klimavennlig og bærekraftig mat fordi mat står for nærmere 30 % av klimagassene og fordi matproduksjon ødelegger så mye av naturen. Arbeidet er basert på forskningsbasert kunnskap oppsummert i flere rapporter (Karevold, Bugge mfl. 2017; Karevold, Slapø & Lekhal, 2017) vinklet mot endret beslutningsarkitektur i dagligvarebutikker og kantiner. I samarbeid med norske og nordiske matvareleverandører har Karevold gjort praktiske eksperimenter som viser at folk lar seg påvirke av plassering, rekkefølge, merking, pris og porsjonering. Karevold ledet miljøvirksomheten GreeNudge i 2014-2019.

Hva med valg av transport i mer bærekraftig retning - som gåing, sykling og offentlig transport? De siste årene har Karevold holdt flere foredrag om dette basert på forskningsbasert kunnskap. Forskningen på transport er mer begrenset og tyder på at disse valgene kan være vanskeligere å påvirke av atferdsøkonomiske virkemidler.

Går det an å påvirke folk til å velge de mest bærekraftige alternativene gjennom klimafre

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

- Vi vet at altfor mange barn som opplever vold og overgrep, ikke blir oppdaget og dermed ikke får beskyttelse og hjelp, sier Ane Ugland Albæk. Hun har skrevet doktoravhandling om barrierene for riktig hjelp.
Psykologisk.no 14.08.2020
Tapet av han eg elska, møtet med mitt eige dødsmørke og mine barn som vart utan far - det gav livet ein ny retning, skriv Ranveig Bungum.
Psykologisk.no 13.08.2020
12 dager etter at kvinnen ble innlagt, ble hun funnet livløs på sitt eget rom. En senere granskning og obduksjon konkluderte med at dødsfallet skyldtes legemiddelforgiftning.
Psykologisk.no 12.08.2020
Små handlinger som et smil, en tommel opp, en hyggelig tilbakemelding eller fraværet av dette, påvirker alle produktiviteten vår og hvordan vi kjenner oss i jobbsammenheng, skriver organisasjonsutvikler Espen Houge.
Psykologisk.no 12.08.2020
Det bør være mulig for smittevernet å spille på lag med den menneskelige natur i kampen mot koronaviruset, mener journalist Stein Sneve.
Psykologisk.no 12.08.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt