Utdanning
13.03.2020
Over hele landet brukes assistenter og ufaglærte til å ta hånd om mange av de mest utfordrende elevene. Burde man ikke heller prioritere de beste lærerne til elevene med de største utfordringene?
I Utdanning nr. 1/2020 framkommer det at stadig flere elever tilbringer sine skoledager utenfor klassefellesskapet. Utdanningsdirektoratets tall for grunnskoleåret 2019/2020 (GSI) viser at det inneværende skoleår er 4317 elever som får sin skolegang i spesialskoler, i spesialgrupper og i tiltak utenfor skolen mer enn en dag i uken. Det betyr at 700 flere elever, sammenlignet med tallene fra 2014, får sin skolegang utenfor skolen. Med andre ord en økning på 13 prosent de siste fem årene. I den sammenheng påpeker Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, at den norske skolen ikke evner å leve opp til sin grunnideologi, som innebærer at alle elever skal være en del av et inkluderende felleskap.Nordahl-rapporten (Nordahl m.fl. 2018) viser til at det har skjedd en endret holdning til bruk av alternative opplæringsarenaer og spesialgrupper etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, og at det synes å være relativt enkelt å etablere slike tiltak sammenlignet med spesialskoler (Fylling, 2007). Eksempler på alternative opplæringsarenaer er opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift, bondegårder med mer, og målgruppen er hovedsakelig elever med problematferd og elever som viser lav motivasjon for skolearbeid (Jahnsen, Nergaard & Flaaten, 2006). Tall fra 2017 viser at gutter er i klart flertall og at det er flere elever på ungdomstrinnene enn i barneskolen som deltar i slike tilbud. En kartlegging av alternative opplæringsarenaer på 1.-7. trinn viser at omfanget av slike tiltak på barnetrinnet er høyere enn det GSI-tallene tilsier. I tillegg har under kun halvparten av elevene i målgruppen enkeltvedtak om spesialundervisning (Jahnsen, Nergaard & Grini, 2011). Undersøkelsen avdekker også at elevene i svært liten grad tas med i innsøkingen til disse tiltakene, noe som kan b
Gå til mediet