Les alt om medlemsdebatten i Norsk Journalistlag.
Disse debattene om hvem som kan være medlemmer er gode fordi de både avgrenser og åpner opp/definerer organisasjonen på samme tid. Avgrenser, som da landsmøtet i NJ i 1997 vedtok å utelukke informasjonsmedarbeidere som medlemmer, og åpnet opp i 1988 da NJ oppnådd forhandlingsrett i NRK.
Både i 1988 og i ved utkastelsen i 1997 var det styrende prinsipp utøvelse av «redaksjonelt arbeid».
Vi jobbet iherdig på slutten av 80-tallet i klubbene innad i NRK for å skape erkjennelse av at for eksempel redigerer, klippere og fotografer gjør journalistisk arbeid. NJ hadde en formidabel vekst i NRK da forhandlingsretten ble etablert. Vi gjentok det samme arbeidet i TV 2 da vi startet opp der i 1992. Også den gang var det forvirring og følelse av fremmedgjøring blant nye og gamle medlemmer knyttet til ordet «journalist». En journalist er selvsagt en stillingstittel, men i videre forstand er det en person som gjør redaksjonelt arbeid.
Det samme utrykket ble lagt til grunn da landsstyret i september opprettet et vedtektsutvalg med dette mandatet: «NJ skal videreutvikle organisasjonen slik at den er bedre tilpasset alle som utfører redaksjonelt arbeid i norsk mediebransje og de som er på vei inn i yrket».
Bryter med mandatet
Siden det sentrale prinsippet i mandatet er «redaksjonelt arbeid» så bryter vedtektsutvalget, på temmelig radikalt vis, med oppdraget de fikk fra landsstyret. Utvalgets innstilling åpner opp for grupper som ikke utfører redaksjonelt arbeid. Det er et sprang i utvalgets innstilling som logisk sett er vanskelig å følge:
«NJ har i dag medlemmer som ikke kjenner seg igjen i journalist-begrepet eller ikke oppfatter seg selv som redaksjonelle medarbeidere, men som like fullt utfører det vi definerer som redaksjonelt arbeid. Noen opplever også at begrep som 'journalist' og 'journalistlag' er til hinder for rekruttering. Utvalget anbefaler derfor formuleringen Alle som arbeider med redaksjonelt innhold og alle som bidrar til dette, kan bli medlem i NJ.»
Det logiske bruddet ligger i siste bisetning; «alle som bidrar til dette».
Prinsippet knyttet til «redaksjonelt arbeid» er klart og det definerer godt nok.
Så kan man selvsagt mene at en utvanning av prinsippet er bra. Ved å definere inn støttefunksjoner som annonseselgere og andre ikke-redaksjonelle funksjoner blir rekrutteringsuniverset mye større. Det vil innebærer at et arbeidsforhold hos en gruppe bestemte arbeidsgivere alene kan definerer organisasjonstilhørighet, ikke arbeidets art. Dette er en dårlig vei å velge for NJ. Det innebærer svekkelse av fagetikken, ja det avskaffer faktisk et grunnleggende fagetisk prinsipp.
Fagetikken er grunnlaget
I «redaksjonelt arbeid» ligger det et delegert redaktøransvar. Alle som har en funksjon i en redaksjon der de avgjør på hvilken måte noe fortelles eller framstilles forvalter dette delegerte redaktøransvaret.
Om stillingstittelen er «fotograf», «frontsjef», «designer» eller «grafikkoperatør» er uvesentlig. Det er funksjonen som avgjør. De som treffer journalistiske valg er de potensielle medlemmene i NJ. Og det kan selvsagt være formvalg, for sannheten om det fortalte står på spill i hvordan noe fortelles. Ved medlemskap knytter vi oss til en fagetikk som er i kontinuerlig utvikling og vi veiledes faglig av tekster som Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og lokale etikkregler.
Norsk Journalistlag har alltid hatt to bein; det tariffpolitiske, arbeidsrettslige og det journalistfaglig, etiske. Å amputere vekk det ene er ikke å anbefale. Så må flere redaksjonsklubber tydeligvis gjøre en innsats for at folk i redaksjonelle funksjoner skal kjenne faglig tilhørighet til NJ.
Dette er faktisk den gamle sammenhengen om forholdet mellom form og innhold; organisasjonens form kan svekke eller styrke dens innhold. Vi bør holde fast på formkravet om at et medlem i Norsk Journalistlag skal utføre redaksjonelt arbeid.
Image-text:
Planen er at Norsk Journalistlag skal diskutere forslaget til medlemskriterier på et digitalt landsmøte på nyåret.
Arkivfoto: Kristine Lindebø
