Det skriver VGs stabssjef Øyvind Næss i en sms til Journalisten.
De hadde planlagt en gradvis innfasing av staben, sånn at omtrent halvparten skulle jobbe hjemmefra og halvparten fra VG-huset. Nå som dette er satt på vent, praktiserer de hjemmekontor, sånn som de gjorde før sommeren.
Det betyr at maksimum 20 prosent jobber fra Akersgata. De som går i turnus i breaking- og VGTV-redaksjonene er på jobb, men ellers er hovedregelen at alle som kan, skal ha hjemmekontor.
- Utover det er det kun et fåtall personer som jobber med prosjekt eller har spesielle behov som er på jobb i Akersgata 55, skriver han.
Øyvind Næss, stabssjef i VG. Foto: VG
Mulig hjemmekontor på ubestemt tid
I Aftenposten er omtrent 20 prosent av de ansatte i kontorene i Akersgata. I uka som kommer skal de bestemme om flere får jobbe i kontorlokalene, ifølge Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten.
Han sier at dagens smittesituasjonen trekker i retning av å være forsiktig.
- Uten å foregripe beslutningen, virker det mest fornuftig å ha bare 20 prosent i lokalene, som vi har hatt siden mai, sier han.
- Det gjøres løpende beslutninger, og vi har sagt inter nt at det kan være vi må ha hjemmekontor på ubestemt tid.
Etter koronarestriksjonene ble iverksatt i mars, var det bare et fåtall nøkkelpersoner som var på jobb i Akersgata i Aftenposten, for eksempel ansatte på desken og de journalistene som er tettest på de løpende nyhetene.
I mai utvidet de til at 20 prosent - omtrent 40 personer - kommer på jobb. Det har vært litt flere i sommer, sid en sommervikarene har sluppet å sitte på hjemmekontor.
- Vikarene fikk forrang. Vi så at det var vanskelig med en god læringssituasjon hvis de måtte jobbe hjemmefra, sier Andersen.
Maks halvparten på jobb
NTB opprettholder også de samme retningslinjene som de hadde før sommeren. Det vil si at maksimum halvparten av ansatte i hver avdeling kan være på jobb samtidig i lokalene i Havnelageret i Oslo sentrum.
Det opplyser sjefredaktør og administrerende direktør Mads Yngve Storvik når Journalisten ringer.
- Sånn kommer det nok t il å bli, om ikke i uoverskuelig framtid, så i nærmeste framtid, sier han.
Storvik sier det likevel er viktig å finne en god balanse, slik at de ansatte ikke bare sitter på hjemmekontor, men at de får komme på jobb og treffe kollegaer innimellom.
Sjefredaktør i NTB Mads Yngve Storvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Bekymret for om systemene
NTB rullerer på hvem som kommer på jobb, men at det er noen naturlige faktorer som også avgjør: turnusordningen og hvordan du kommer deg til jobb.
I sommer har sommervikarene i all hovedsak sluppet å sitte hjemme. Storvik påpeker at det ikke er optimalt å jobbe hjemmefra i en journalistjobb, spesielt ikke i NTB, som har løpende nyheter som hovedprioritet.
Han sier at det likevel har gått over all forventing, og at det nok ville blitt mye vanskeligere for bare fem år siden.
- Da vi gikk i gang med hjemmekontor, lurte jeg mest på om alle systemene ville takle det. Men det har gått kjempegreit, fordi vi de siste årene har vi fått flere tjenester i «skyen», som gjør at man kan logge på hvor som helst, sier han.
Det har også vært utfordrende å drive med det han kaller for avstandsledelse, som er mye vanskeligere enn å se hverandre i øynene, forteller Storvik. Han har også vært bekymret for dem som bor alene i denne tida, i og med at de har mista det sosiale ved å være på jobb.
- Det har vært mange ting å ivareta, men tror det stort sett har gått bra. Medarbeiderne scoret høyt på spørsmål om det hadde gått greit med hjemmekontor i en undersøkelse vi hadde, sier sjefredaktøren.
Image-text:
Både VG og Aftenposten har bare 20 prosent av sine ansatte på jobb i Akersgata 55. Resten skal fortsatt jobbe hjemmefra.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
