AddToAny

Historien om å få en doktorgrad underkjent, og om å reise seg igjen

Historien om å få en doktorgrad underkjent, og om å reise seg igjen
Hvordan kan en faglig underkjennelse utløse en identitetskrise, men også fremme en dypere forståelse og kunnskap på ulike plan i livet, spør innleggsforfatteren.
2018 var et toppår for antall avlagte doktorgrader i Norge. Vi var 1564 doktorander som disputerte dette året. Bak disse tallene er det kandidater som har gått flere runder. Lie viser til ulike årsaker til at avhandlinger avvises, blant annet dårlig formulerte problemstillinger, dårlig begrepsavklaring, uklar metode og manglende sjangerkunnskap om hva en ph.d.-avhandling egentlig er.

Wittek understreker at det å mestre sjangerkravene til en doktoravhandling gir kandidaten struktur og retning. En konstruktiv veiledningsprosess er grunnleggende for et vellykket doktorgradsløp. Samtidig er det mange faktorer som spiller inn for at veien til doktorgraden skal gå på skinner og på normert tid.

Stensaker mener at i de siste 20 årene er ansvaret for gjennomføringen av doktorgraden gått fra den enkelte doktorand til å bli et organisatorisk ansvar, og hvor doktorgradsløpene er blitt mer ensartet og uniformerte, sammenlignet med tidligere. Forfatteren viser til at en doktorgrad har endret rolle, fra å være en hovedsakelig akademisk reproduksjon, hvor relasjonen stipendiat-veileder var det sentrale, til at doktorgraden har fått et samfunnsnyttig formål og at institusjonen har overtatt ansvaret for doktorgradsløpet. Han stiller spørsmålet: «Er det selve kunnskapen som er blitt utviklet eller foredlet, eller er det kandidaten selv?»

Stensakers formulering leder meg til å tenke over min egen streben for å nå disputas. Klarte jeg å beholde meg selv, min egenverdi og selvrespekt når arbeidet mitt ble faglig avvist - Eller egentlig, når kvaliteten på det leverte produktet ikke holdt. Børli sier: «Dette er det vanskeligste av alt: Å være seg sjøl - og synes at det duger.» Så, i denne streben etter den akademiske reproduksjon eller det samfunnsnyttige formål, klarte jeg å bevare min egenverdi, slik Børli beskriver?

Det fører meg til problemstillingen: Hvordan kan en faglig underkjennelse utløse en identitetskrise, men også fremme en dypere forståelse og kunnskap på ulike plan i livet? Jeg bruker mine opplevelser med å få underkjent en doktoravhandling, hvordan erfaringer med psykiske utfordringer hjalp meg gjennom den ekstra runden, og at revisjonsarbeidet styrket meg som pedagog og forsker.

14. desember, 2018

«This is the first time I have used the word «significantly» in a doctoral committee assessment», sa et av komitemedlemmene, mens vi ventet på signalet for å toge inn i auditoriet hvor disputasen min skulle holdes. Denne kommentaren var beviset på at jeg var anerkjent, og ikke lenger underkjent, som doktor og forsker.

Endelig

15. mars, 2017

«Vi beklager å måtte meddele at komiteen nedsatt for å bedømme din doktoravhandling leverte en enstemmig negativ innstilling 9.3.2017. Komiteen konkluderer med at det må gjøres store endringer i avhandlingen før den er verdig for forsvar.»

«Du kan levere inn ny avhandling tidligst 29.9.2017. Ved en annen gangs innl

Les mer

Flere saker fra Khrono

Hvor lett skal vi gjøre det for KI-generasjonen, spør student. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Khrono 28.09.2023
Regjeringen vil ha mindre detaljstyring. Prosessen startet i sommer, og fortsetter nå.
Khrono 28.09.2023
Over en tredel av studentene ved fagskolene har ikke opplevd at representanter fra arbeidslivet har bidratt i utdanninga hittil i studiet, viser Studiebarometeret for fagskolestudenter.
Khrono 28.09.2023
Han framsto som en usedvanlig dyktig søker da han søkte jobb hos Universitet i Bergen. Nå vil universitetet be redelighetsutvalget se på covid-19-artiklene han publiserte mens han var ansatt.
Khrono 28.09.2023
Leder av sykepleieforbundets studentorganisasjon mener universitets- og høgskoleloven i for liten grad ivaretar studenter og deres rettigheter.
Khrono 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt