Heraldikk er kunnskap om et systematisk utviklet våpen- og flaggvesen, de grunnleggende regler for utforming av slike symboler, og evnen til å omsette denne kunnskap til kunstneriske og dekorative produkter. Heraldikk er en kombinasjon av eksakt vitenskap om våpenmerker, og kunsten å konstruere og forme dem.
Ordet heraldikk kommer fra «herold» som i middelalderen var betegnelsen på budbringere mellom fyrster, en slags ambassadører med oppgave å forhandle om fred mellom krigførende. Men det var ikke alltid man kriget, og disse herolder fikk i fredelige stunder ansvaret for å arrangere seremonier og turneringer. De ble til den grad eksperter på denne våpenkunst at den fikk navn etter dem; heraldikk.
Den 10. juni er valgt som heraldikkdagen fordi på denne dagen i 1128, ble Geoffrey av Anjou slått til ridder av sin svigerfar, Kong Henrik I (konge av England), og fikk et blått våpenskjold dekorert med seks løver i gull.
Heraldikken slik vi kjenner den i dag, tok til på 1100 tallet. Den var en direkte følge av korstogene hvor Pave Urban II under det tredje korstog bestemte at korsfarere skulle bære et kors på bryst og skulder for å skille styrkene fra hverandre.
Korsene hadde forskjellige farger, rødt for franskmenn, hvitt for engelskmenn og grønt for flamlendere.
Ut i fra korstogene fremsto grupperinger som var bundet sammen av æreskoder og våpenbrorskap. Dette ble grunnlaget til dagens heraldikk og ordenssystemer.
Avdelingstilhørighet
Ved at symboler ble differensierte, fremsto en nasjonal- og enhetsbevissthet hos korsfarerne, det vil si på samme måte som dagens militære heraldikk styrker avdelingstilhørighet og avdelingsmoral. I vårt land er derfor Forsvaret den største forvalter av heraldiske våpen
