- Jeg skal ikke være her, sier jeg! Slipp meg forbi!
Mannen er pasient på det psykiatriske akuttmottaket der du jobber. Nå vil han ut.
En kollega av deg forsøker å roe ham. Ber ham sette seg på senga. Til liten effekt.
Du står midt mellom døra ut av pasientrommet og den aggressive mannen, som åpenbart er mye sterkere enn deg. Alarmen ble utløst etter at han kastet en stol mot en ansatt.
Hva gjør du nå?
Vel, akkurat i denne situasjonen kan du rolig løfte av deg VR-brillene og de støydempende hodetelefonene.
Så er du tilbake i møterommet på Stavanger universitetssykehus (SUS) med kaffekanne på bordet og smilende kolleger rundt deg.
- Ok, hva skjedde nå? spør spesialsykepleier og prosjektleder Frode Bremseth.
Det er tid for debrifing og refleksjon.
Opplevelser som fester seg
Bremseth er ansatt ved psykiatrisk mottaksavdeling SUS og har siden 2015 også ledet et prosjekt om transport av psykisk syke.
De siste tre årene har simulering ved hjelp av VR (Virtual Reality - «kunstig virkelighet») utgjort en stadig større del av hverdagen hans.
- Vår erfaring er at VR gir deltakerne en opplevelse som fester seg bedre enn ved andre metoder, sier Bremseth.
Han forteller litt om bakgrunnen:
- I 2019 hadde vi en del midler igjen fra transportprosjektet og dessuten tilgang til et bredt nettverk innen prehospitale tjenester som vi ikke ville slippe tak i.
Med inspirasjon fra VR-satsingen ved Sykehuset Innlandet og ekspertråd, ble det investert VR-briller og hodetelefoner, samt opptaks- og redigeringsutstyr.
- Vi hadde ingen kompetanse på VR, men fikk god hjelp fra Håkon Garfors ved Helse Vest IKT. Han hjalp oss blant med å finne frem til best egnet utstyr, forteller Bremseth.
Filmet ti ulike situasjoner
En prosjektgruppe satte seg ned og diskuterte hva det var mest behov for å øve på og hvilke dilemmaer man kunne komme opp i. Basert på dette ble ti ulike prehospitale situasjoner filmet i 360-graders VR-format.
I et scenario tas vi med hjem til en psykotisk og redd person.
I et annet dreier det seg om selvmordsfare og kuttskader på et hotell.
I et tredje er det oppdaget en kniv i metalldetektoren på akuttpsykiatrisk mottak.
Et fjerde - der en innlagt pasient vil hjem - er skildret ovenfor.
- I hvert scenario spilte en ansatt pasient, mens andre inntok de funksjonene de har til vanlig. Det vil si at sykepleiere spilte sykepleiere, politi var politi og så videre. Vi anså at fagfolkene som jobber her, vet best hva som er reelle reaksjoner og hva som fungerer.
De filmet gjerne to eller tre varianter av hvert scenario, der pasienten opptrer henholdsvis mottakelig, avvisende og aggressivt.
- Det gjør at vi får mye å snakke om og reflektere rundt, forklarer Bremseth
