8. november i fjor sto Christen Krogh foran hovedstyret i Forskningsrådet. Det siste året jobebt han og avdelingen i Forskningsrådet som han ledet den gangen, Avdeling for instituttpolitikk og sektorsamspill, knallhardt med å få ferdig en rapport.
Rapporten oppsummerer en rekke evalueringer av forskningsinstituttene rundt i landet. Den må leveres i løpet av høsten 2018, slik at regjeringen kan få råd på veien mot å utforme en ny instituttpolitikk. Instituttsektoren mottok i 2017 over 3,6 milliarder kroner fra Forskningsrådet.
Etter at Forskningsrådet i fire år har evaluert mange av instituttene samt organiseringa og finansieringa av dem, legger Krogh fram den 122 sider lange for de 11 styremedlemmene.
Et tjuetalls anbefalinger
Totalt kommer Forskningsrådet med et tjuetalls konkrete anbefalinger i synteserapporten.
Blant annet vil Forskningsrådets administrasjon øke den gjennomsnittlige basisfinansieringen som 42 av instituttene mottar, fra litt over 10 til 15 prosent. I 2017 utgjorde den viktige økonomiske grunnsteinen for instituttene over 1,3 milliarder kroner, og opptrappingen er av Forskningsrådet beregnet å koste 400 millioner kroner, uten å slå fast om det er snakk om nye midler eller å flytte forskningsmidler fra andre områder.
Forskningsrådet vil også at man på nytt bør vurdere hva som skal vektlegges for å kunne få slik basisstøtte. Blant annet vil rådet øke kravet til antall vitenskapelige publikasjoner per forskerårsverk og øke minimum antall forskerårsverk for å få støtte, Et annet forslag er å øke bevilgningene som gis for å få norske institutter til å delta i forskningsprosjekter i EU.
Tiltakene vil med stor sannsynlighet endre på hvem som kan søke basisfinansiering fra Forskningsrådet og hvor mye de kan få. Det vil også kunne skyve på midler i forskningssektoren som helhet.
Styremøtet i november ender med at hovedstyret ikke vil ta stilling til rapporten, før de har sendt den på høring hos universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. I løpet av noen få uker kommer det, før et nytt styremøte avholdes 13. desember. Der skal den endelige rapporten, med høringssvar, etter alt å dømme godkjennes som Forskningsrådets anbefaling til Kunnskapsdepartementet.
Styret «svikter» - Krogh skuffet
Det som skjer på styremøtet Lucia-dagen 13. desember, overrasker «synteserapportens far», Christen Krogh. Styret klarer ikke å bestemme seg. Det store evalueringsarbeidet sendes til Kunnskapsdepartementet uten styrets anbefaling.
Før det siste styremøtet har Krogh sluttet i Forskningsrådet og begynt som prorektor ved Høgskolen Kristiania. Han kan derfor ikke uttale seg om hva han tenkte etter det første styremøtet der han la fram rapporten selv, men han kan uttale seg om det siste styremøtet som han ikke deltok på, og som han kun har lest referatene fra.
- Jeg var skuffet og forundret over at styret ikke klarte å ta en posisjon i et så viktig spørsmål og at de ikke klarte å gi råd for utviklingen av Norges instituttpolitikk, sier Christen Krogh til Khrono.
Det samme var NIFU-direktør Sveinung Skule, at styret hadde sviktet og svekket Forskningsrådets posisjon.
«Bindinger til interessenter»
Som begrunnelse for det overraskende styrevedtaket står det i referatene fra det lukkede styremøtet at diskusjonen viste at det var uenighet innad om hvorvidt anbefalingene i rapporten var hensiktsmessige. Styret mente det var bedre at administrasjonen sendte over rapporten fordi styrets medlemmer «har bindinger til ulike interessenter i saken, både i UH- og instituttsektoren».
- Hva synes du om begrunnelsen om at det skjedde fordi styret består av ulike interesser?
- Jeg undrer meg over begrunnelsen. Sånn jeg har forstått det skal man ikke representere organisasjonene man til vanlig jobber for når man sitter i styret, sier Krogh, med sin førstehåndskunnskap om hvordan Forskningsrådet fungerer.
Og han får støtte av styreekspert Morten Huse ved BI:
- Et styre, slik det er regulert i lovverk, er et kollegium og representerer ingen. Styremedlemmer skal gjøre det som er best for virksomheten. Dette gjelder uavhengig av om de er valgt av ansatte, en generalforsamling eller andre. De velges ut ifra at de er de beste til å representere organisasjonen de skal være styremedlemmer for. Så kan man selvsagt ha ulike synspunkter på hva som er best, men sitter man i styret for Forskningsrådet så skal man styre for Forskningsrådets beste, sier Huse.
Denne oppfatningen underbygger Forskningsrådet selv i tidligere styrepapirer. Da rådet i fjor skulle diskutere om styret skulle ha åpne eller lukkede styremøter,.
«Styremedlemmene er personlig utnevnt og representerer derfor ikke egen institusjon i denne sammenheng, med unntak av ansattes representanter. Åpne møter vil kunne oppleves å hemme medlemmenes uavhengige arbeid i styret», sto det i sakspapirene fra Forskningsrådet.
Sett utenfra virker det som om styret ikke har forstått sin rolle. Christen Krogh Tidligere leder for Avdeling for instituttpolitikk og sektor