Tidligere rektor gjennom seks år ved NTNU, Gunnar Bovim, kaster brannfakler inn i sine tidligere rektorkollegers kamp mot staten for mer selvstyre og autonomi.
Etter å ha kvittet seg med rektorkappen til fordel for en friere stilling som «rådgiver» ved landets største universitet, er han mer frittalende og høyttenkende enn vi noen gang tidligere har hørt ham.
, er den tidligere rektoren ved landets største universitet, ifølge innledningen,«bevisst spissformulert» for å skape debatt om hvordan landets universiteter og høgskoler bør styres.
Lanserer ny utdanningsmodell
Og det er ikke bare statens rolle og rett til overstyring av universitetenes styrevedtak Bovim er opptatt av: Han mener blant annet at:
Jeg mener at det var riktig av styret ved Nord Universitet å legge ned studiesteder, men jeg mener at det ville være helt legitimt av en statsråd å omgjøre beslutningen. Gunnar Bovim Rådgiver og tidligere rektor ved NTNU
Norge har for mange universiteter
Han ønsker større forskjeller og bedre finansiering av eliteuniversiteter
Han lanserer en helt ny høyere utdanningsmodell
Han foreslår at gratisprinsippet innføres ved private høgskoler
Han ber staten kutte ut opptakskrav og rammeplaner og vurdere autorisasjonsordning for lærere.
Og ikke minst: Han ber noen finne ut hva alle etater, direktorater og tilsynsorganer i kunnskapssektoren faktisk driver med.
Og når det gjelder Aune-utvalgets nylige foreslåtte «hybridmodell» for ledelse med valgt rektor og ekstern styreleder?
- Bare tull, sier Bovim til Khrono.
Satte ned foten mot kritikk av Nybø
Bovim, som også fortsatt er styreleder i Innovasjon Norge og ved Oslo Universitetssykehus, til å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om styring av universiteter og høgskoler. Svarfristen på «hjemmeoppgaven», som han og fire andre fikk tildelt, var 15.februar.
Og kommer det klart fram at han er på kollisjonskurs med de fleste av sine tidligere rektorkolleger når det gjelder synet på selvstyre og autonomi for universitetene og høgskolene. Bovim mener nemlig at statsråden er i sin fulle rett til å omgjøre styrevedtak ved landets universiteter, dersom hun eller han er uenig i et vedtak. Så lenge det ikke gjelder det faglige innholdet, vel å merke.
Overfor Khrono bekrefter han også at uenighet «på kammerset» blant landets 31 rektorer var grunnen til at det tok nesten to uker i fjor vår før rektorene klarte å bli enige om formuleringene i en felles kritikk av daværende statsråd Iselin Nybøs inngripen overfor Nord universitet og debatten om studiestedstruktur i Nord og nedlegging av studiested Nesna.
- At offentliggjøringen av en felles uttalelse trakk ut i tid, handlet om dine synspunkter på dette?
- Ja, det kan jeg bekrefte, sier Gunnar Bovim til Khrono i dag.
Omgjøring av styredvedtak
I innspillet til Kunnskapsdepartementet underbygger han ståstedet sitt:
«Jeg mener at det var riktig av styret ved Nord Universitet å legge ned studiesteder, men jeg mener at det ville være helt legitimt av en statsråd å omgjøre beslutningen».
Han skriver videre at «det kan være svekkende for
