AddToAny

- Handlingsrom og vetorett skaper misstemning i Brüssel

- Handlingsrom og vetorett skaper misstemning i Brüssel
Det er særdeles vanskelig å forestille seg at EU skulle ha særlig sans for å innføre et så uhåndterlig hensyn som nasjonalt handlingsrom i EØS-avtalen, utover de mange håndfaste unntak som avtalen inneholder,
skriver tidligere ESA-president Knut Almestad i dette innlegget.

Med utgangspunkt i en langvarig personstrid mellom Regjeringsadvokaten og EFTA-domstolens nå avgåtte, mangeårige president, samt en høyst uvanlig situasjon oppstått i forhold til domstolen i Fosen-saken, gir advokat Espen Bakken i et innlegg i Advokatbladet 2o.november visse synspunkter som synes å behøve kommentar.

Dette særlig i lys av at det i offentligheten, etter at NAV-saken ble kjent, synes å være enighet om at en av de mange ting som det synes å ha skortet på, er manglende kunnskap i fagmiljøene om hvordan EØS-avtalen er ment å fungere.

Men først til spørsmålet om handelspolitisk legitimitet. Det var allerede i begynnelsen av 80-årene åpenbart for alle EFTA-land at deres handelsavtaler med EU var, eller raskt ville bli, utilstrekkelige for å opprettholde konkurranseevnen på deres viktigste eksportmarked.

Bredt økonomisk samarbeidsområde

Kort fortalt var situasjonen at frihandelsavtalenes fordeler var uttømt - og EU, slik alt begynte å tyde på - var i ferd med å finne løsninger på stridsspørsmål som hadde stått i veien for utviklingen av det indre marked og satsing på ny politikk.

Av dette oppsto ideen om å skape et bredere økonomisk samarbeidsområde ut av det store frihandelsområde som var skapt av de nokså ensartede frihandelsavtaler som i 1972-73 var blitt inngått mellom de to blokkene.

Det skulle etter hvert vise seg at grunnlaget for dette samarbeidet, en felles politisk erklæring fra 1984, ikke kunne gi de ønskede resultater, men at en trengte et mer effektivt og rettslig bindende samarbeidsgrunnlag. Etter forberedende møter på høyt politisk nivå, og en konkret kartlegging av samarbeidspotensialet i 1989, startet formelle forhandlinger våren 199O.

Den tidligere EFTA-presidenten har gått over streken i sin kritikk av regjeringsadvokaten, skriver Espen Bakken

- EØS-rett er norsk rett

Avtalen ble undertegnet i mai 1992 sammen med en avtale mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Avtalene ble godkjent av Stortinget med et nærmest overveldende flertall samme år.

Handelspolitisk motivert

Disse ubestridte historiske data viser entydig at hele prosessen var handelspolitisk motivert. Jeg deltok selv i alle deler av denne lange prosessen. Selv da den begivenhetsrekke som Berlin-murens fall utløste, aktualiserte medlemssøknader til EU fra et flertall av de EFTA-land som deltok i EØS-prosessen, var regjeringene i disse landene klare på at EØS-forhandlingene måtte sluttføres. Dette sto ikke i veien for ønsket om medlemskap. Rent praktisk var dette snarere en fordel.

EFTA-landenes primære forhandlingsmål var egentlig oppnådd før forhandlingene startet. EU var villig til å gi dem full adgang til det indre marked og samarbeid på en rekke andre områder på grunnlag av rettslig garantert likebehandling av markedsaktørene.

Dette ble en stor porsjon å fordøye. De egentlige forhandlinger kom i stor grad til å dreie seg om unntak. Allerede under den forberedende kartleggingen forsvant landbrukspolitikken. Alternativet tollunion ble også lagt til side; EFTA-landene ville beholde sin traktatkompetanse ubeskåret. Skattepolitikk, økonomisk politikk og deltakelse i sosialprogrammene ble likeledes unntatt.

Rosinplukking utelukket

Senere ble også fiskeripolitikken droppet. Men EUs

Les mer

Flere saker fra Advokatbladet

Jeg har lyst til å fokusere på fordelen med å være minoritet i advokatbransjen. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør nå 19,9 prosent av befolkningen.
Advokatbladet 14.02.2024
Jeg er homofil (og svensk). Min opplevelse hos Wiersholm er at dette har vært irrelevant. Jeg har alltid følt meg komfortabel med å være meg selv, både i firmaet og blant nesten alle ansatte.
Advokatbladet 14.02.2024
Jeg bestemte meg for å studere juss da jeg som 22-åring ble definert som ufør av leger og av NAV. Nå lever jeg ut advokatdrømmen sammen med mitt forbilde.
Advokatbladet 14.02.2024
Folk må forstå hva ekskluderende holdninger kan gjøre med de som blir rammet. Ingen erfaringer skal bagatelliseres, og vi må tørre å etterleve verdivalgene vi tar - selv om vi risikerer å bli stående alene.
Advokatbladet 14.02.2024
Tidligere mangfoldsarbeid, for eksempel i bedrifter, hadde gjerne som mål at man skulle oppstille kriterier for hva som var mangfoldig. Man skulle kunne sjekke av for en serie egenskaper hos menneskene man hadde ansatt.
Advokatbladet 14.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt