Med utgangspunkt i en langvarig personstrid mellom Regjeringsadvokaten og EFTA-domstolens nå avgåtte, mangeårige president, samt en høyst uvanlig situasjon oppstått i forhold til domstolen i Fosen-saken, gir advokat Espen Bakken i et innlegg i Advokatbladet 2o.november visse synspunkter som synes å behøve kommentar.
Dette særlig i lys av at det i offentligheten, etter at NAV-saken ble kjent, synes å være enighet om at en av de mange ting som det synes å ha skortet på, er manglende kunnskap i fagmiljøene om hvordan EØS-avtalen er ment å fungere.
Men først til spørsmålet om handelspolitisk legitimitet. Det var allerede i begynnelsen av 80-årene åpenbart for alle EFTA-land at deres handelsavtaler med EU var, eller raskt ville bli, utilstrekkelige for å opprettholde konkurranseevnen på deres viktigste eksportmarked.
Bredt økonomisk samarbeidsområde
Kort fortalt var situasjonen at frihandelsavtalenes fordeler var uttømt - og EU, slik alt begynte å tyde på - var i ferd med å finne løsninger på stridsspørsmål som hadde stått i veien for utviklingen av det indre marked og satsing på ny politikk.
Av dette oppsto ideen om å skape et bredere økonomisk samarbeidsområde ut av det store frihandelsområde som var skapt av de nokså ensartede frihandelsavtaler som i 1972-73 var blitt inngått mellom de to blokkene.
Det skulle etter hvert vise seg at grunnlaget for dette samarbeidet, en felles politisk erklæring fra 1984, ikke kunne gi de ønskede resultater, men at en trengte et mer effektivt og rettslig bindende samarbeidsgrunnlag. Etter forberedende møter på høyt politisk nivå, og en konkret kartlegging av samarbeidspotensialet i 1989, startet formelle forhandlinger våren 199O.
Den tidligere EFTA-presidenten har gått over streken i sin kritikk av regjeringsadvokaten, skriver Espen Bakken
- EØS-rett er norsk rett
Avtalen ble undertegnet i mai 1992 sammen med en avtale mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Avtalene ble godkjent av Stortinget med et nærmest overveldende flertall samme år.
Handelspolitisk motivert
Disse ubestridte historiske data viser entydig at hele prosessen var handelspolitisk motivert. Jeg deltok selv i alle deler av denne lange prosessen. Selv da den begivenhetsrekke som Berlin-murens fall utløste, aktualiserte medlemssøknader til EU fra et flertall av de EFTA-land som deltok i EØS-prosessen, var regjeringene i disse landene klare på at EØS-forhandlingene måtte sluttføres. Dette sto ikke i veien for ønsket om medlemskap. Rent praktisk var dette snarere en fordel.
EFTA-landenes primære forhandlingsmål var egentlig oppnådd før forhandlingene startet. EU var villig til å gi dem full adgang til det indre marked og samarbeid på en rekke andre områder på grunnlag av rettslig garantert likebehandling av markedsaktørene.
Dette ble en stor porsjon å fordøye. De egentlige forhandlinger kom i stor grad til å dreie seg om unntak. Allerede under den forberedende kartleggingen forsvant landbrukspolitikken. Alternativet tollunion ble også lagt til side; EFTA-landene ville beholde sin traktatkompetanse ubeskåret. Skattepolitikk, økonomisk politikk og deltakelse i sosialprogrammene ble likeledes unntatt.
Rosinplukking utelukket
Senere ble også fiskeripolitikken droppet. Men EUs