Forbundsstyrets innstilling til tariffpolitisk uttalelse ble vedtatt uten endringer. Den konkluderer med at HK går inn for at årets lønnsoppgjør blir forbundsvist. Det betyr at hvert forbund forhandler direkte med arbeidsgiverforeningene om de ulike tariffavtalene.
Ikke AFP-forhandlinger nå
Vedtaket innebærer også at HK ikke går inn for et samordna oppgjør der LO forhandler på vegne av alle forbund. Den typen oppgjør brukes når LO-forbundene vil stå sammen om store reformer - som for eksempel endringer i avtalefestet pensjon (AFP).
HK og LO har tidligere tatt til orde for at lønnsoppgjøret i 2022 må brukes til å forhandle om nettopp endring av AFP-ordningen på bakgrunn av en utredning LO og NHO ble ferdig med våren 2021.
Deler av Fellesforbundet har signalisert motstand mot å gå i forhandlinger på dette grunnlaget, på grunn av den lange opptjeningstida for å få full AFP-pensjon som ligger i utredningen. Og på senhøsten signaliserte også LO-leder Peggy Hessen Følsvik at det ikke var sikkert at AFP ble tema for lønnsoppgjøret i 2022.
- Jeg oppfatter at det kan bli vanskelig å få Fellesforbundet til å gå inn for et samordnet oppgjør. De har mange utfordringer som de ønsker å få løst i et forbundsvist oppgjør. Vårt forbundsstyre har vurdert det slik at vi må stå samlet om et slikt krav som endringer av AFP. Derfor går vi for denne løsningen, sier Beckham etter representantskapsmøtet.
Beckham understreker at også HK har en rekke saker de ønsker å forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om i et forbundsvist lønnsoppgjør. De konkrete kravene er ennå ikke vedtatt i HKs organer.
Må skje innen neste stortingsvalg
Selv om HK mener at tiden ikke er inne til å forhandle om AFP i dette lønnsoppgjøret, må det skje relativt raskt. Ifølge vedtaket fra representantskapsmøtet i løpet av inneværende periode.
- Det er i denne stortingsperioden vi har en sjanse til å få til en ny bedre pensjonspolitikk, understreket Jonny Meland fra forbundsstyret i debatten.
Christopher Beckham utdyper.
- Det er nå vi har et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, SV og Rødt, de har sagt at de vil bidra til å endre AFP'en. Vi vet ikke hvilket flertall vi har på Stortinget i neste periode, sier han til HK-Nytt.
Kritisk til lang opptjeningstid
Dermed kan det ta enda lengre tid før det blir gjort noe med AFP-ordningen.
LO og NHO var ferdig med en utredning av ordningen våren 2021. Målet med utredningen, som ble vedtatt igangsatt i lønnsoppgjøret i 2018, var å tette såkalte hull i ordningen. Hullene dreide seg om at arbeidstakere faller ut av ordningen om de mistet jobben på tampen av arbeidslivet. Dermed går de glipp av AFP-pensjonen til en verdi av opp mot 1,5 millioner kroner.
Den viktigste endringen som ble skissert i utredningen er å gjøre om AFP'en fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning. I dag har arbeidstakere rett til AFP om de oppfyller visse vilkår når de fyller 62 år - enten kvalifiserer du til AFP på dette tidspunktet eller ikke. Med en opptjeningsordning får du rett til litt AFP-pensjon for hvert år du jobber i en bedrift med tariffavtale. Utredningen legger opp til at du først får full AFP etter 40 år.
Også HK er kritisk til en så lang opptjeningstid for å få full AFP. «Forslaget som nå ligger på bordet vil ellers innebære en kraftig avkorting av AFP-utbetalingene for den enkelte», heter det i uttalelsen som ble vedtatt onsdag.
Henrik Drivenes, leder i HK Ung og medlem i forbundsstyret, pekte på opptjeningstiden som ligger i forslaget til ny AFP da han tok ordet i debatten.
- Det er min generasjon som vil jobbe under en ny AFP-ordning. Vi må få til en kortere opptjeningstid enn det som ligger på bordet, sa han.
Uføre må få med seg AFP-opptjening
Representantskapet legger enda et krav til forbedringer av ordningen på bordet: At også de som er uføre når de er 62 år skal få utbetalt AFP-pensjon for de årene de har vært yrkesaktive. Det er ikke en del av utredningen fra LO og NHO.
- Det er grunnleggende urettferdig å miste opptjeningen i AFP'en hvis du blir syk på feil tidspunkt. I varehandelen gjør vi hardt arbeid på harde gulv. Mange klarer ikke å stå i arbeid i et helt arbeidsliv, sa Gard Nordberg fra region Østlandet Sør i debatten på representantskapsmøtet.
Tone Hartz fra forbundsstyret fulgte opp.
- Jeg er en av damene på betongen. Stem for innstillingen slik at vi kan ta den med til LO-familien slik at resten av LO ser nødvendigheten av dette, sa hun.
Kjetil Olsen Haugland, leder i bransjerådet for idrett, kultur og organisasjon, framholdt at også arbeidstakere i kontorbedrifter vil dra nytte av at uføre får med seg opptjent AFP.
- Det er viktig at de som får uhelse blir ivaretatt i AFP'en, sa han.
Charlott Pedersen, også fra forbundsstyret, jubler for vedtaket.
- Jeg er vanvittig stolt. Dette er radikal pensjonspolitikk. Vi har vært ledende i pensjonspolitikken i LO, det skal vi fortsette med, sa hun.
Nybrottsarbeid
Christopher Beckham erkjenner at det ikke nødvendigvis ikke er enighet i LO-familien om et slikt krav.
- Det er nybrottsarbeid at også uføre skal ta del i AFP'en. Noen vil hevde at det er velferdsstaten som skal ta seg av dem. Vi legger opp til at også partene i arbeidslivet skal bidra. For de uføre vil dette bety en verdig alderdom, sier forbundslederen til HK-Nytt.
Om AFP blir tema i et samordnet oppgjør eller om det blir forbundsvise oppgjør i år er ikke avgjort med dette. Det er det LOs representantskap som avgjør i midten av februar. Nå er det i alle fall klart hva HK mener om saken.
Fakta om AFP i privat sektor
Avtalefestet pensjon var opprinnelig en tidligpensjonsordning myntet på sliterne i arbeidslivet.
I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 ble AFP gjort om til en livsvarig ordning.
AFP gir opp imot 1,5 millioner kroner til den enkelte.
Ordningen gjelder ansatte i bedrifter med tariffavtale.
Arbeidstakere må blant annet ha jobbet i en bedrift med tariffavtale sju av de siste ni årene når de fyller 62 år.
Kilde: Fellesordningen for AFP
Image-text:
FULL ENIGHET: HKs representantskap vil utsette forhandlingene om en ny AFP-ordning.
Lene Svenning
Extra-info:
HKs representantskapsmøte:
