Fra luften ser Haiti, som er et av to land som deler øya Hispaniola, ut som et paradis. Blågrønt hav, sandstrender og bølgende, frodige fjell. Men på bakken er livet for mange et helvete. Det vakre landet er revet i stykker av gjengkriminalitet, korrupsjon, kvelende fattigdom og hauger av søppel i gatene. Jordskjelv og orkaner har jevnlig rystet øya og gjort livet uforutsigbart.
Likevel gjør folk sitt beste for å holde hodet over vannet.
Og kvinner flest er sterke. De gjør alt for å bringe inntekter og holde storfamilien sammen. Forfatteren Yanick Lahens, har vært i Norge for å delta på arrangementet Litteratur på Blå i Oslo. Hennes nyeste bok Månebad er nå kommet på norsk.
Janick Lahens er født i 1953 i Haitis hovedstad, Port-au-Prince. Hun tok høyere utdanning i Frankrike. Hun debuterte som forfatter i 2000 og er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. I 2014 ble hun tildelt den prestisjetunge prisen Prix Feminina for boka Månebad. Som ledende kulturpersonlighet og akademikeren har hun blant annet vært kulturminister, undervist på Universitetet i hovedstaden og har et eget radioprogram.
Månebad
I Månebad gir Lahens liv til historien til fire generasjoner kvinner i Haiti på landsbygda fram til i dag. De kjemper for å holde familien samlet, i en verden preget av politisk kaos og fattigdom. Livet er preget av romantikk, solidaritet, vold, voodoo og kampen for overlevelse. Mange viktige hendelser i Haiti flettes inn. Boka har et poetisk språk. François Duvalier «Papa Doc», som var diktator fra 1964 til sin død, omtales bare som «mannen med den svarte hatten og de tjukke brilleglassene».
- Det er min metafor for ham. Jeg omtaler ham alltid slik i mine bøker, sier Yanick Lahens.
- Hvordan har det påvirket din skriving å være en kvinne fra det fattigste landet i den vestlige hemisfæren?
- Å være en kvinne som skriver ville kanskje vært vanskeligere for 50 år siden, men i dag er det ikke så vanskelig for en kvinne å uttrykke seg i Haiti. Og yngre kvinner kan skrive om alle slags ting. I dag er det mye lettere å uttrykke seg for en kvinne, enn da jeg var ung. Vi ble styrt av kulturelle og religiøse krav.
Klassemotsetninger
Lahens forteller at det er himmelsprikende forskjell mellom kvinner og menn, avhengig av sosial klasse og om de bor på bygda eller byen. På landet omfatter familien flere. Barna, moren, og som oftest faren. Og det yrer av liv i huset med besteforeldre, onkler, tanter, kusiner og fettere og andre.
Det er annerledes i byene. Kvinnene kan ofte få flere barn med forskjellige menn, og at de ofte må søke lykken nye steder for å få jobb.
- Men kvinnen er sentrum i familien. Hun passer på at barna får mat og blir sendt på skole og gjør alt. Hun er familiens sjef, sier forfatteren og peker på at mennene også ofte hjelper til - men at de kanskje har fått barn andre steder som konkurrerer om deres oppmerksomhet.
- Men jo høyere opp i klassesamfunnet du kommer, jo mer ligner familienes maktstruktur på den i de vestlige landene.
Særlig i byene styrer kvinnene gjerne den uforme