Norads 270 ansatte hadde i fjor ansvaret for å forvalte drøyt 20 milliarder bistandskroner. Til sammenligning brukte UD rundt 590 årsverk på å forvalte knappe 18 milliarder kroner, ca 230 av disse årsverkene var på utestasjonene. Stillingene i både UD og i Norad betales av bistandsbudsjettet.
Jon Lomøy, tidligere Norad-direktør, eks-ambassadør og tidligere sjef for OECDs utviklingskomité i Paris, er svært kritisk til ressursfordelingen mellom Utenriksdepartementet og Norad.
- Dette er en ganske hårreisende skjevfordeling i Norads disfavør. Uansett hvordan man regner på det - og tar raust høyde for at UD driver med strategi og politikk - så er denne fordelingen av stillinger finansiert over bistandsbudsjettet helt urimelig, sier Lomøy.
- Forsterket av reform
Etter bistandsreformen i 2019 fikk Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) betydelig mer ansvar og flere arbeidsoppgaver enn før. Men selv om ansvaret og pengesekken er langt større enn før har ikke bemanningen økt veldig. I 2016 hadde Norad til sammenligning 245 ansatte som forvaltet rundt 4,3 milliarder bistandskroner.
UD har etter reformen ansvar for en mindre pott penger enn før. Men samtidig har UD også oppgaver som Norad ikke har: ansvar for politikken og det strategiske arbeidet med bistand. I tillegg har UD ansvaret for driften av ambassadene. 19 av dem er 100 prosent finansiert over bistandsbudsjettet.
Utenriksdepartements kommunikasjonsmedarbeider Ragnhild Simenstad understreker derfor at Norads og UDs driftbudsjetter ikke er direkte sammenlignbare.
Lomøy mener imidlertid at reformen i 2019 - der en rekke oppgaver ble overført fra UD til Norad - har forsterket en tendens som allerede var der: Norad har for få stillinger med tanke på arbeidsoppgaver og ansvar.
- Mange av de stillingene som i dag er i UD, kanskje 50 pluss, burde vært overført til Norad, sier han.
